Har du hørt om vinterdiesel?

Vet du at det finnes både sommerdiesel, vår/høstdiesel og vinterdiesel? Det gjør det, og det er diesel med ulike egenskaper i forhold til kulde. Dersom du skal starte en dieselmotor i løpet av vinteren, bør du absolutt lese dette.

Har du vinterdiesel på tanken? Det kommer an på når du fylte diesel sist. Foto: Knut Randem.

Har du vinterdiesel på tanken? Det kommer an på når du fylte diesel sist. Foto: Knut Randem.

Dersom du parkerer bobilen om høsten og lar den stå til det er plussgrader i lufta igjen trenger du ikke å lære dette. Men dersom du skal bruke den hele eller deler av vinteren er dette viktig informasjon. Selv om du bare starter motoren noen ganger i løpet av vinteren bør du vite litt om disse dieseltypene.

Du kan ikke velge hva du skal ha på tanken. Bensinstasjonene får de tre dieseltypene etter en utkjøringsplan som er omtrent lik for de fleste oljeselskapene. Disse datoene er det lurt å kjenne til dersom du skal bruke bobilen eller starte motoren ved lave temperaturer.

Bor du i områder hvor det sjelden blir mange kuldegrader går det fint å bruke sommerdiesel. Sommerdieselen har nemlig tåkepunkt på -1 grad og et blokkeringspunkt på ca -11 grader. Ved tåkepunktet begynner vokskrystallene å skille seg ut, og ved blokkeringspunktet er de så store at det er fare for at dieselfilteret tetter seg.
Høst- og vårdiesel har tåkepunkt på -15 grader et blokkeringspunkt på -24 grader mens vinterdiesel har sitt tåkepunkt på -22 grader og et blokkeringspunkt på -32 grader.

Om høsten kan det derfor være lurt å passe på å kjøre tanken litt tom slik at tanken kan fylles med så mye vinterdiesel som mulig. Mindre vinterdiesel du har plass til å fylle, mindre effekt får dieselblandingen på tanken.

Bruke parafin på tanken?
Dieselen du har på tanken kan ikke blandes med parafin for å gjøre den mer kuldesterk. Parafin har ikke de samme smørende egenskapene som diesel, og den inneholder for mye svovel. Det vil bare være ødeleggende for motoren.
For mange år siden tilsatte oljeselskapene ordinær parafin direkte på tankbilene som skulle til kalde områder. Det går ikke lenger fordi den er for ”tørr”. Sesongdiesel blir i dag produsert ferdig på raffineri. En av metodene for å lage vinterdiesel er å tilsette en avsvovlet parafin i tillegg til smørende tilsetningsstoffer. Dette er altså ikke noe privatpersoner eller forhandlere skal drive med på egenhånd.

Dersom det er så kaldt der bobilen står parkert at filteret allerede har tettet seg, og du ikke får start på motoren, må du få tauet bilen til et varmt sted. Du kan da enten skifte filter eller vente til voksen i filteret har ”tint” og væsket seg igjen. Deretter kjører du tanken tom for så å fylle opp med vinterdiesel.

Hvis du ikke planlegger å bruke bilen igjen før det blir varmere, trenger du ikke gjøre noe. Da kan du bare vente til det blir varmere i lufta, så vil eventuelle problemer på grunn av voks løse seg selv. Dette er ikke helt optimalt, men vil fungere.

I enkelte ekstremt kalde områder kan oljeselskapene gjøre planlagte og uplanlagte tilpasninger for å forsterke kuldeegenskapene i dieselen enda noen grader utover kravet til vinterdiesel. Dette gjelder få steder. Det er derfor en god regel å fylle tanken lokalt om du er i tvil. I tillegg bør tanken holdes så full som mulig om vinteren for å redusere risikoen for kondens.

Dieselsesonger
Terminalene får forsyning av de ulke dieselkvalitetene etter denne planen:

Vårdieselperiode: 01.03 -31.03 – Tåkepunkt -15 Blokkeringspunkt -24
Sommerdieselperiode: 1/4 – 14/9 – Tåkepunkt -1 Blokkeringspunkt -11
Høstdieselperiode: 15/9 – 31/10 – Tåkepunkt -15 Blokkeringspunkt -24
Vinterdieselperiode: 1/11 – 28/2 – Tåkepunkt -22 Blokeringspunkt -32

Dette er ikke absolutte datoer. De vil variere med leveringsforhold. Det vil også være en forsinkelse før stasjonene har de ulike produktene. Derfor bør du beregne et slingringsmonn på +/- 15 dager.

Tåkepunkt: Dieselen er så kald at den begynner å felle ut vokskrystaller
Blokkeringspunkt: Vokskrystallene blir så store at det er fare for at dieselfilteret tetter seg.

Selskapene henter stort sett drivstoffet sitt fra de samme terminalene. Overgangsdatoene og temperaturgrensene er derfor avtalt mellom selskapene, og gjelder for alle.

Denne artikkelen er basert på informasjon vår leser Frank Follå har fått fra Statoil kundeservice.

Del dette med andre:

  1 kommentarer til “Har du hørt om vinterdiesel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *