Graubünden: Sveits på sitt vakreste

Graubünden er Sveits vakreste kanton, mener vår nederlandske journalist. Her forteller han hvorfor.

Andeer er en vakker historisk by.

Vi kjører i retning Graubünden, mer presist til Viamala. Vi vil til Juf, den høyest beliggende landsbyen i Alpene, også bebodd om vinteren, 2200 m.o.h.

Graubünden er Sveits største og østligste kanton. Viamala er også navnet på den enorme regionen der Viamala-juvet ligger sentralt. I en fjern fortid ble denne passasjen hatet.

Den høyeste beliggende landsbyen i Europa er også bebodd om vinteren.

Sint vei
Viamala (bokstavelig talt: dårlig, sint vei) er et geologisk og også historisk og legendarisk viktig stykke natur. Veien er vakker, men også grusom og truende. I dag er Viamala et attraktivt miljømuseum, et museum med vegger av stein og himmelen som tak. Via Mala-juvet er omgitt av opptil 300 meter høye fjellvegger og krysses av elven Hinterrhein.

I århundrer har reisende vært redde for å reise gjennom denne smale juvet. Og med rette, for her trues du stadig av vann og stein. Helt siden Kristi tid har denne kløften fungert som den beste tilgangen til Splügen-passet og San Bernardo-passet. 4000 år med historie har etterlatt seg mange severdigheter som steder for tilbedelse, kirker, dristige broer og slott.

Campingplassen i Andeer er liten, koselig og vakkert beliggende.

Pauser
Vi parkerer bobilen for å starte på campingplassen i Andeer. Det er i midten av september rundt kl 12. Men bommen er stengt, og det er ingen å se. Lunsjpause fra kl 11.30 til 15, kunne jeg lese på en lapp i vinduet.

I alle fall har vi god tid til å ta inn ferskvann, tømme gråvann og tømme toalettet. Et par med sin VW-buss T2, som kommer etter oss vurderer situasjonen veldig annerledes. Han: “Katastrofal.” Hun, mye mer praktisk: “La oss gå en fin tur først”.

En lunsj i landsbyen virker som noe for oss. Hotel Fravi, som ligger i en vakker bygning fra 1828, serverer en velsmakende Flammkuchen på terrassen.

Rofflaschlucht ble stort sett “bygget” for hånd for mer enn hundre år siden.

Rofflaschlucht
Bortsett fra å være et spesielt naturfenomen, er Rofflaschlucht – en kløft skapt av millioner av år med rennende vann – fremfor alt en veldig spesiell familiehistorie.

Kløften med elven Hinterrhein ligger her i en høyde av 1100 meter. Den første kroen ble bygget her allerede i 1639. Mange pleide å ta turen hit fram til åpningen av jernbanetunnelen under Sankt Gotthard-passet i 1882.

Her går du bokstavelig talt under elva.

Derfor bestemte familien Melchior-Pitschen, som eide gjestgiveriet på den tiden, seg for å emigrere til Amerika da inntektene forsvant. Foreldrene til Christian Melchior ble igjen på vertshuset.

Amerika viste seg på ikke å være paradis heller – enkelte ting endres tilsynelatende aldri. Under et besøk til Niagara-fossene, tenkte Melchior jr. Tilbake til “hans” Rofflaschlucht i hjemlandet Sveits. “Hvorfor gjør vi ikke det til en turistattraksjon”, tenkte han.

Vakker utsikt gjennom Rofflaschlucht.

Lage fossefall
Tilbake i Sveits ble åpningen av fossen i enden av juvet påbegynt. Mellom 1907 og 1914 ble det laget mer enn 10 000 hull med håndbor og 8 000 sprengladninger. Alt dette ble gjort om vinteren, da det måtte jobbes på land om sommeren. Omgivelsene hans erklærte ham for tulling, men den dag i dag er vertshuset i familiens eie, slik det har vært kontinuerlig siden 1833. Og du betaler nå fire euro for å besøke fossen. De fire euroene bør du absolutt ikke spare.

Gåtur fra campingplassen, den ligger nederst til høyre på bildet.

God oversikt
På begge sider har du flott utsikt over omgivelsene, og dermed også over eventuelle fiendtlige tropper. Noen få ganger hører vi en stor eksplosjon: Granitt utvinnes i Andeer, og eksplosiver brukes til det formålet. Under nedstigningen dukker det plutselig opp en mann med en stor rifle. En jeger, selvfølgelig: “Egentlig er det for varmt, men når jeg er hjemme har jeg god tid”. Senere, når jeg er tilbake i bobilen timer senere, hører jeg et skudd.

Ruinvegg, sannsynligvis 1100-tallet eller eldre.

Velsmakende murmeldyr
Daniela Gredig fra Viamala turistkontor tar meg med til Avers dagen etter. Vi spiser i Cresta. På veien ser vi ofte jegere: “Her jaktes det blant annet på murmeldyr. Forutsatt at det er godt forberedt, er det veldig velsmakende,” sier Daniela. Men det er der problemet ligger: Dyret har mye fett om vinteren, og å fjerne det krever nødvendig kunnskap.

I retning av Avers blir det vakrere og vakrere.

Den siste landsbyen i dalen heter Juf. Den ligger nesten på 2200 m høyde.

Den dag i dag blir skiver med tørket sauegjødsel brent her for å varme opp huset. Det er noen titalls innbyggere, og du kan også leie rom her både om sommeren og vinteren! Juf holdes også tilgjengelig når det faller snø, og til og med vinterstiene blir preparert daglig  ved snøfall. Synd at det ikke er en bobilplass her!

Skivene med tørket sauegjødsel gir varme i ovnen.

Damvoktere
På vei tilbake til campingplassen svinger vi av ved et vannreservoar. To menn kommer ut av en dør, Daniela kjenner dem. “Vi sjekker demningen regelmessig. Alt er bra: demningen er mye tryggere enn strengt nødvendig. Det er fordi den ble bygd kort tid etter andre verdenskrig. Muren måtte tåle nye fiendtligheter.”

Ved reservoaret har du også flott utsikt.

I Zillis – en fin sykkeltur fra campingplassen i Andeer – er det en spesiell liten kirke: St. Martin Zillis. Et sted å se opp. Her ser du 153 firkantede paneler i taket, laget av edelgran og gips. Sammen danner de det bildet menneskene hadde av verden i middelalderen: en flat jord med kontinenter og hav. Taket ble laget på begynnelsen av 1100-tallet! Innvendig kan du se panelene forstørret med et spesielt speil.

Den historisk viktige kirken i Zillis.

Tak i St. Martins kirke i Zillis: laget på 1100-tallet.

Kuer i gatene er daglig scene i Zillis.

Malm
Fra Zillis kan du kjøre i grupper med en Land Rover til 2000 meters høyde hver uke for å se hvordan ulike typer malm ble utvunnet frem til midten av 1800-tallet. Vi går, med hjelm og lykt, inn i flere sjakter.

På vei til gruvehistorien i området på over 2000 meter. Ingen vei for bobiler.

Lyden av de alpine murmeldyrene høres ut rundt oss. En veldig spesiell ekskursjon, som kun kan bestilles om sommeren.

Rester etter gruveindustrien finnes overalt.

Campingplassen i Splügen er spesielt populær om vinteren takket være de mange vintersportanleggene i området. Men vi har også en flott tid her om høsten, inkludert en sykkeltur rundt det nærliggende reservoaret. Ruten er 28 km lang, hvorav 12 km er asfaltert. Campingplassen er noe utdatert, men ifølge Daniela Gredig vil den moderniseres trinn for trinn de neste årene.

På Splügen kan du sykle rundt reservoaret.

Skogscamping
Til slutt blir vi noen dager på campingplassen i Thusis: Camping Viamala. En skogscamping der du står mellom nåletrærne i utkanten av byen. Det er en utmerket campingplass med en vakker sanitærbygning. Fra campingplassen tar vi sykkelen til Viamala-kløften, mye større, høyere og mer imponerende enn den tidligere besøkte Rofflaschlucht.

Camping Viamala er en skogscamping i utkanten av Thusis.

Viama-himmelen er rett og slett imponerende. Mange trapper, enorme dybder og vann overalt. Morsomt nok, den beste utsikten over det hele er faktisk utenfor selve juvet, fra veien.

Med 600 høydemeter på 28 km er det godt å ha en elektrisk sykkel.

Camping i alle årstider
Mot slutten av oppholdet i Sveits og Viamala-regionen bestemmer vi oss for å gå en tur til en landsby lenger unna. Det er en vakker spasertur. Etter en kald natt (3 grader) er det også mye varmere enn forventet! Derfor når vi ikke helt det planlagte reisemålet, så vi tar postbussen tilbake til camping og dusjer. Viamala er en flott region for camping, faktisk i alle årstider. Det er mye å se og mye å gjøre. Anbefales på det varmeste!

Tekst og foto: Willem D A Laros, BoCM

Artikkelen er tidligere publisert i Bobil- og Caravanmagasinet
Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *