– Gjør plass til bobiler i båthavna

Det må ikke være så stor plass for å få plass til noen få bobiler. Foto: Yngvar Halvorsen.

Det må ikke være så stor plass for å få plass til noen få bobiler. Foto: Yngvar Halvorsen.

Bobilister og båtfolk har i utgangspunktet det samme behovet når de er på tur. Kommer de til en by, må de ”fortøye” sentralt for å kunne benytte byen. Når de ligger i ”uthavn” vil de gjerne ligge et sted de ikke forstyrrer andre. De har felles behov og kan også være til nytte for hverandre.

Bobilist Yngvar Halvorsen har skrevet brev til mange båtforeninger og oppfordret dem til å anlegge bobilparkeringer for den tiden medlemmenes båter ligger i sjøen.
– Det er ingen grunn til å la opplagsplassene stå tomme når båtforeningen med enkle midler kan tilrettelegge for bobilparkering. Gjør plass til bobiler i båthavna!
– Alt ligger jo til rette for at vi kan komme dit. Der er det strøm og kanskje et sted å tømme toalettet i bobilen. Ellers har vi med oss alt vi trenger og tar vare på vårt eget gråvann. Lange skjøteledninger har vi også. Dersom plassen har tilgang til toaletter og andre fasiliteter er det et ekstra pluss, mener Halvorsen.

Fem plasser kan være nok
I brevet til båtforeningene skriver Halvorsen at så lite som fem plasser kan gi et godt tilskudd til båtforeningens kasse. Det eneste som bør kreves er en viss oppmerking slik at det blir markert hvor bobilene kan stå og at det ikke er tvil om sikkerhetsavstanden mellom bobilene. Og selvfølgelig en anvisning av hvor pengene for oppholdet skal legges. Om de ikke investerer i en betalingsautomat da.
– Dette er en vinn-vinn situasjon for både bobilister og båtforeningen, mener Halvorsen. Han mener prisen for oppholdet i båthavna må gjenspeile hvor attraktiv plassen er og hvilke fasiliteter som tilbys. Uansett vil en liten båthavn kunne ta inn flere titusener i løpet av båtsesongen. Båtsesongen er som kjent også høysesong for eiere av bobiler.

Halvorsen sier at båtforeningene ikke trenger å være redde for negative effekter av en bobilparkering. Heller tvert i mot. Bobilfolk er som regel voksne, ansvarlige mennesker og vil nok heller skremme bort tyver fra havna enn å skape negative situasjoner.
– Å rydde etter oss er vi jo vant til. Dessuten har mange norske og skandinaviske bobilister hatt båt tidligere og kjenner miljøet.

Flere eksempler
Halvorsen sier at det er flere båthavner som har sett mulighetene for tilrettelegging og inntekter.
– På Holmen i Risør er det plasser til bobil hele året, og her kobler vi oss til strøm på bryggene. Her har de ikke hatt kostnader, bare inntekter. En liten båtforening langs Skienselva leier ut sin opplagsplass til bobiler om sommeren. Det er et fint sted helt ned mot vannet. Plassen er også fint merket langs veien slik at det er lett å finne fram.
– I Lillesand kommune er det en helårs bobilparkering ved dypvannskaia med både dusj, tømming av toaletter, vannfylling og strøm. Da kan prisen være noe høyere, sier Halvorsen, og legger til at enkelte steder, som i Sandefjord, er plassen ekstra fint opparbeidet.
Dette er bare noen eksempler. Halvorsen (og Bobilverden) oppfordrer bobilister over hele landet til å ta et initiativ overfor sin lokale båtforening/småbåthavn dersom den ikke allerede har sett denne muligheten. Da kan du også lenke til denne artikkelen som en inspirasjon.

PS
Dersom det blir noe av din henvendelse, så ikke glem å fortelle oss om resultatet. Vi vil gjerne føre opp så mange bobilparkeringer som mulig i oppslagsverket bobilparkeringer.no.

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *