Geilo – mellom øst og vest

Tettstedet Geilo har en lang historie som et attraktivt turiststed – både sommer som vinter. Allerede før Bergensbanen åpnet i 1909 var det flere hoteller i drift, og familien Øen kan i dag se tilbake på turisme gjennom hele fire generasjoner.

Turistsenteret på Geilo er inndelt i ulike områder dominert av hytter, leiligheter eller oppstillingsplasser. Foto: Sven Furuly.

Destinasjonen Geilo har en egen klang blant turister på reise i Norge året rundt, ikke minst om vinteren når alpinanleggene ligger der med velpreparerte nedfarter og milevis med skiløyper som bringer langrenns-entusiaster opp i høyfjellet. Som en vakker kulisse ligger Hallingskarvet i vest.

Bosetning har det vært i Geilo gjennom i uminnelige tider, og en av de viktigste transportveiene mellom Østlandet og Vestlandet kom ned gjennom Uskedalen til Geilo. I sør gikk Nordmannsslepa fra Imingen i Uvdal over til Eidfjord, mens du på den nordlige ruta kan vi finne spor etter slepa og over 20 gravhauger fra vikingtiden. Men det var først etter 1126, da Hallingdal ble tilhørende Stavanger Bispedømme, at ruta over Halne, til Ustaoset og Geilo ble den viktigste leden.

Det første gjennomgående toget fra Kristiania til Bergen ble satt i trafikk i 1909, to år etter at Geilo hadde fått togforbindelse til hovedstaden.

Med jernbanen kom turismen til bygda
Geilo stasjon åpnet i 1907, og det var hele to år før det første toget kunne trafikkere den samlede strekningen fra Kristiania til Bergen. Da hadde rallare og jernbaneingeniører arbeidet med skinnelegging på vestsiden av Hardangervidda i en årrekke, og Geilo Hotell ble etablert allerede i 1890 for å gi husrom til farende folk mellom øst og vest.

Den anerkjente lungelegen Ingebret Christian Lund Holm etablerte i 1909 kurstedet Dr. Holms for velstående borgere fra både Kristiania og Bergen, med behov for rehabilitering av lunge og luftveissykdommer, i den rene og helsebringende luften på stedet.

Like ved jernbanelinjen, på Magnhildøen et par kilometer øst for Geilo stasjon hadde Ingeborg og Ola Øen satt opp et nytt hus, og så raskt muligheter til å leie ut rom da byfolk fra øst og vest reiste til Geilo for å ha en helsebringende ferie.

Øen Turistsenter ligger ved Rv 7 og er lett å få øye på like før du kjører inn i Geilo sentrum fra øst. Foto: Sven Furuly.

Fra utleie av rom til turistsenter
Forholdene var små, og for å gi plass til turistene flyttet ekteparet ut av huset når borgerskapet kom til Geilo i juleferier, vinterferier og til påske.

Etter noen års drift ble Dr. Holms gjort om til et hotell, samtidig som ærverdige etablissementer som Ustedalen Hotell og Øyo Hotell også etablerte seg. Familen Øen bygde senere et hus til, samt noen enkle hytter på det vakre området som lå mellom jernbanen og elven, øst for husklyngene som den gang utgjorde stedets handelssentrum.

Rent umiddelbart kan en tenke at beliggenheten var litt usentral, men slik var det ikke. Knivfabrikken Brusletto, samt verktøyfabrikkene Øye og Geilo, var lokalisert i det samme området, og trafikken av handelsreisende var stor. Den gikk ikke mange årene før «Øen» ble et populært overnattingssted.

Geilo byr på en rekke aktiviteter for barn, og sykling på spesielt anlagte stier i Vestlia er et populært innslag. Foto: Nils Erik Bjørkholt.

Teltturistene kommer
Med automobilen kom også de første campingturistene til Hol kommune. Riksvei 7 oppover Hallingdalen forandret karakter fra kjerrevei til bilvei i perioden 1920 til 1930, og selv om vi har historier om den første bilturisten i Norge helt tilbake til 1901, var det først sent i mellomkrigsårene de første organiserte teltplassene ble anlagt.

På «Øen» – med det slette og idylliske området langs elven – ble det etablert en teltplass, og dette arealet er fortsatt reservert turister som kommer på sykkel, motorsykkel eller bil og overnatter i telt. Det var imidlertid først etter krigen, og særlig på femtitallet, turismen begynte å ta seg opp. Fortsatt var toget et mye brukt transportmiddel, men både syklende ungdom og bilturister ble mer og mer vanlig. Med andre generasjon vertskap skiftet stedet navn til Øen Camping.

Plassen er anlagt langs den lille elven som renner gjennom anlegget. En fin badekulp er et populært innslag. Foto: Sven Furuly.

Campingvogner og sanitærbygg
Da salget av privatbiler ble fritt i 1960 startet en epoke der bilferie ble en uhyre populær ferieform i Norge. Samtidig økte interessen for campingvogner, og begrepet «campingplass» dukket opp i det norske språket for fullt. Fortsatt var det teltene som utgjorde majoriteten, men gode oppstillingsplasser for campingvogner ble også viktig for de besøkende.

I dag er det 70 oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler, samtidig som både strømstolper og trådløs wifi er blitt et selvfølgelig tilbud til de besøkende. Plassene er fordelt på flere mindre områder, slik at man aldri føler seg på en stor campingplass. Selve sanitærbygget er fra 1970-tallet, men har en rimelig god standard og er utstyrt med alt fra badstue til vaskemaskiner.

En Zipline får det til å kile i magen, og gjør besøket på Geilo uforglemmelig. Turister på gjennomreise, blir ofte noen dager ekstra. Foto: Vegard Breie.

Gamle-huset lever fortsatt
Mellom de ulike plassene er det anlagt grupper av hytter i tre ulike størrelser. De største er på 40 kvm og egner seg godt for en hel familie over et lengre tidsrom. Det opprinnelige huset fra rundt 1905 står fortsatt på plassen, og markerer mer enn 110 års drift som overnattingssted. Dette er nå restaurert innvendig og «Gommohuset», som det blir kalt, er også et av husene som leies ut. Det har plass til 10-11 personer under samme tak, mens det atskillig større og nyere «Bestemorhuset» har sengeplass til 22 personer, en spisestue med langbord til like mange, og stue med flere sittegrupper. En ramme som passer perfekt for en grupper, idrettslag eller et arrangement der flere generasjoner samles. I tillegg har Øen turistsenter også et stort antall topp moderne leiligheter i ulike størrelser, og samlet har anlegget over 220 sengeplasser.

Beata og Ole Anders Øen gjør sitt ytterste for at gjestene skal trives. Det blir lange dager, men en stolt historie holdes i hevd. Foto: Sven Furuly.

Pulserende liv
I dag er det Ole Anders og Beata som driver de stolte tradisjonene videre. Ikke bare er de stolte av familiebedriften, men også levende opptatt av alt det Geilo har å by på som destinasjon. Inne på området finner vi en flott badekulp i elva og det er to flotte lekeområder for barn, med alt fra trampoline til minigolf.

Resepsjonsbygget har foruten oppholdsrom også restaurant og bar. Underholdning og høy stemning har lange tradisjoner. Foto: Øen turistsenter.

I det moderne og hyggelig innredede resepsjonsbygget er det full matservering om sommeren, og en hyggelig bar med alle rettigheter der gjestene kan møtes. Utenfor døren stopper skibussen om vinteren og sørger for transport til de flotte alpinanleggene i Geilo. Navnet Øen Turistsenter ble etablert av foreldrene til Ole Anders, Gunn Karin og Svein Inge Øen i sin tid, og under deres ledelse ble også Geilo Vandrerhjem en del av anlegget rundt år 2000.

Geilo er best kjent som et av Norges beste vintersportssteder. Alpinanleggene er mange og milevis med løyper tiltrekker seg også tusenvis av langrennsløpere. Foto: Paul Lockhard.

Geilo egner seg for besøk året rundt, enten man velger å ligge i campingvogn, bobil eller benytte et av familiens overnattingstilbud. Vertskapet er levende opptatt av å presentere Geilo som destinasjon, og kundepleie er i tillegg et fokusområde. Resultatet er at mange som bare hadde planlagt en rask overnatting ender med både to og tre døgn på dette hyggelige stedet!

Tekst: Sven Furuly, BoCM

Artikkelen er tidligere trykket i Bobil- og Caravanmagasinet
Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.