Gdansk er god for det meste

Minnesmerkene i Gdansk ligger tett, her Det europeiske senteret for solidaritet.

Skam på den som ikke finner noe å ta med hjem fra Gdansk. Havnebyen med den omskiftelige fortiden byr på mer enn nok til både shoppingfrelste og folk som er hekta på verdenshistorien.

Gdansk har opp gjennom hundreårene hatt en sjelden evne til å plassere seg midt i verdenshistorien. Her ble de løsnet kanonskuddene som utløste 2. verdenskrig, og her startet opprøret som til slutt veltet hele jernteppet. I årene før siste krig var Gdansk, daværende Danzig en blomstrende handelsby, og etter jernteppets fall er havnebyen blitt et overmåte populært reisemål, ikke uten grunn.

Gdansk og dens innbyggere har båret mange tunge bører.

Kopier
Bykjernen i Gdansk ser ved første øyekast ut som en usedvanlig godt bevart historisk by, en miks av typisk tyske brosteinsgater og de like typiske høye, spisse hollandske fasader, solid bygget av folk som hadde penger nok. Men guiden vår Martin, avslører ganske omgående at det meste av det velfriserte vi knipser bilder av, er kopier fra tiden da byen het Danzig, var en såkalt fristat og et kosmopolitisk knutepunkt ved Danzigbukten.

Mariakirkens gigantiske tårn i bakgrunnen og mellom porten og kirken Langetorget.

Dyster forklaring
Kopibyggeriet har en like tragisk som dramatisk forklaring. Det var i siste fase av siste verdenskrig at russerne bestemte seg for å legge byen i ruiner. Tyskerne hadde i realiteten tapt på alle fronter, og havnebyen var uten nevneverdig militær betydning. Men byen var livsviktig for de hundretusener sivile som flyktet fra fremstormende russiske tropper. Da det russiske bombardementet av Danzig var over, var bare vel 10 prosent av bebyggelsen tilbake. Resten var en sammenhengende ruinhaug.

Alt det historiske og vakre er bygget opp igjen fra ruinhaugene.

Skipskatastrofe
Ute i Gdanskbukten ligger vraket av passasjerskipet Wilhelm Gustloff som ble senket med 10.000 flyktninger om bord den 30. januar 1945, en av tidenes verste skipskatastrofer. Flyktningene har fått sin maritime grav på 45 meters dyp. Bare 500 ble reddet. Den tyske forfatteren Günter Grass har skildret mellomkrigsårene, krigen og etterkrigsårene i bøkene «Blikktrommen» og «I krabbegang». Nobelprisvinneren Grass ble født i det som den gang het Fristaden Danzig, og han døde i en annen Hansaby – Lübeck. Så hvorfor ikke la en av bøkene hans inngå i feriebiblioteket.

Neptun-fontenen i sentrum, visstnok en av Polens mest fotograferte attraksjoner.

Skrytete vinduer
Gdansk var opp gjennom hundreårene en viktig by i det mektige forbund av Hansabyer, og byen ved munningen av elven Motlawa er med rette kry av sine røtter. Campingturister som har fartet i tyske delstater, har støtt på Hansa-begrepet både ved kysten og forbausende langt inne i landet. Dette var ikke et mellomstatlig forbund, snarere en lettvariant av av dagens EU/EØS, et forbund av visjonære kremmere som bygget seg opp solide privilegier innen handel og industri. Byens velhavende markerte sin velstand med å bygge høye vinduer i fasadene. Bruk øynene på rusleturen gjennom gamlebyens mest sentrale gater.

Knutepunkt
– Gdansk er fortsatt et viktig knutepunkt for skipsfart og handel, bedyrer guiden Martin mens han leder oss langs kaien hanseatene bygde, bort til Krantor, et karakteristisk bryggebygg med en spesiell maskin til å drive kranen. Inne i heishuset er det installert et digert trehjul, og her trakket de avgårde de som var satt til å betjene kranen, ikke ulikt hjulene vi ser i et hamsterbur, bare så mye, mye større. Miljøvennlig og effektivt.

Folket i Gdansk vet å hedre verftarbeiderne som ofret seg.

Streik for frihet
Vi forlater Ølgaten, kjøpesenteret Madison, alle fortauskafeene og tråkler oss bakover i Polens og Europas nyere historie, over til Leninverftet med den berømte porten. Det klumper seg i halsen når vi stiger inn på historisk grunn. Modige arbeidere ofret liv og helse i 1970 da de protesterte mot matmangel og stigende priser. Like før Port nr. 2 inn til Leninverftet står et 25 meter høyt minnesmerke over de 18 verftsarbeiderne som døde i 1970. Arbeidernes heltemot og utholdenhet skulle bli begynnelsen til slutten for det allmektige Sovjetsamveldet.

Polskfødte Pave Johannes på plass utenfor Birgitta-kirken, sognekirken til Solidaritet.

Mannen med mustasjen
Ti år seinere klatret mannen med den digre mustasjen – elektrikeren Lech Walesa, opp på den samme porten. Han hadde verftsarbeiderne og den frie fagforeningen Solidaritet i ryggen. Walesa fikk Nobels fredspris i 1983. Muren falt i 1989, og året etter ble fagforeningsmannen Polens første president valgt i frie valg. Sovjetsamveldet gikk i oppløsning i 1991.

Port nr. 2 som var åsted for dramatiske hendelser med store konsekvenser.

Rusten symbolikk
Og fra Port nr. 2 er det ikke lange vandringen til det «rustne» bygget som huser Europeisk Solidaritetssenter. Det ligger veldig mye symbolikk i selve bygningskroppen. Vi sier bare; se og sikt godt langs etter ytterveggene, tenk gjennom forhistorien og finn forklaringene innomhus. Jeg gjetter at de fleste besøkende deler min konklusjon etter rundturen, en sterk og fri fagbevegelse er en av garantistene for et fungerende demokrati. Solidaritet er viet mye plass i senterets utstillinger, og det er tung symbolikk i alle hjelmene som er montert under taket.

Historisk port
Det er stille på det som en gang var Leninverftet like innenfor den historiske porten, men skipsindustrien i Gdansk lever videre. En skog av kraner og flokker av verftsarbeidere tar hånd om russiske fabrikkskip, oljeserviceskip og bulkskip under bekvemmelighetsflagg som ligger tett langs kaiene. Slepebåter piler ut og inn og dytter skipene i posisjon. Gdansk lever av mer enn turisme, og foruten skipsindustrien er det i senere år er det kommet bedrifter innen data og telekommunikasjon.

Westerplatte, en festning med en helt spesiell plass i verdenshistorien.

Ut på tokt
Vi seilte med en av «sjørøverskutene» ut fra sentrum til den gamle festning Westerplatte, til enda et kapitel i byens og verdens historiebok. Det var her det smalt fra det tyske slagskipet «Schleswig-Holstein» 1. september i 1939. Den andre verdenskrigen brøt ut. Polakkene inne i festningen holdt stand i syv dager. Westerplatte syv kilometer utenfor bykjernen er i seg selv et besøksmål, ikke minst for historieinteresserte og man trenger god tid. Vårt råd er i tillegg – spør turistkontoret om enkleste og ikke minst billigste transport ut dit og tilbake.
Campingturister anbefales å droppe bil inn til bykjernen, og ifølge ADAC-bibelen er det gode offentlige kommunikasjoner mellom aktuelle campingplasser og de sentrale bystrøk. Vi har ikke besøkt noen av plassene, men har erfart ellers i Europa at ADAC-folkenes anbefalinger holder mål. Dessuten har vodkalandet klokelig satt promillegrensen til 0,2.

Suppenes by
Gdansk er en by som byr sine gjester på mange lokale varianter av fast og flytende føde. Prisene er behagelige også på såkalt pene steder, og porsjonene er rikelige både til lunsj og middag. Guiden vår anbefalte oss å prøve byens rikholdige suppemeny. Suppen kan skylles ned med et glass byhistorie,vodka av merket Goldwasser, kortreist vare med en laks som varemerke.

Kaiene i gamlebyen pynter seg i det vakreste kveldslys.

Shopping
Hva kan vi så fylle i shoppingbagen? Alle byer attmed Østersjøen byr på et solid utvalg smykker laget av rav, også kalt Nordens gull. I gamlebyens gater er det er flust med smykkeselgere. Hva man synes er verdt sin vekt i rav og hva som er turistpriset, kommer an på behov – og øynene som ser. Kyndige på fenomenet rav røper at steiner med et lite insekt, er ekstra gjeve. Byen har i tillegg både tradisjonelle kjøpesentre med de like tradisjonelle kjedebutikkene og et såkalt fabrikkutsalg for hele floraen av kjente merkevarer.

I Mariagaten (Ulitsa Mariaska) er det aldri langt mellom ravselgerne.

Havnebyene Gdansk og Gdynia og feriebyen Sopot ligger skulder ved skulder langs Gdanskbukten, og alle er knyttet sammen med greie offentlige kommunikasjoner. Og når det tynnes i campingturistens kjøleskap og matkurver, så finnes det et par dusin Lidl-butikker i området, pluss alle matbutikkene i de store kjøpesentrene. Gdansk er god for det meste.

Artikkelen ble første gang publisert i mai 2018.

Ta båten til The Boat eller se byen fra sjøsiden på egenhånd.

Tekst og foto: Magne Reigstad, BoCM

Artikkelen er tidligere publisert i Bobil- og Caravanmagasinet
Del dette med andre:

  1 comment for “Gdansk er god for det meste

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *