Fra Sandefjord til Lofoten, del 1

Sommeren 2012 reiste Yngvar Halvorsen og Merete Furustad fra Sandefjord til Lofoten. I et lengre reisebrev har de beskrevet turen slik den gikk i bobil gjennom innlandet langs Helgelandskysten og tilbake til Sørlandet og Sandefjord. Her får du del 1 av den flotte reisen:

Tekst og foto: Yngvar Halvorsen og Merete Furustad

Denne sommeren hadde vi tenkt å se vårt eget land, så lørdag den 30. juni satte vi kursen mot Lofoten. Merete hadde aldri vært der så nå skulle vi oppleve selve Lofoten som mange snakker om som det ultimate Nord-Norge.

Bobilen vår er en Fiat Ducato, Marano, 5,98 meter, vekt med full ferie oppakning var 3170 kg.
Alt var klart, Tomtommen på og Internett på ICE-modem. Planen var at vi skulle ta det pent oppover og stoppe på de stedene vi hadde lyst til å se.

Første transportetappe var fra Sandefjord til Elverum. Ca. 26 mil, tre timers kjøretur. Dette var vel den etappen som hadde finest vei, med firefelt og 100 km i timen som fartsgrense. Vi startet tidlig så E-18 gjennom Oslo gikk raskt og fint. Sånn tidlig i ferien er man forventningsfulle og vil gjerne fremover og vekk fra egne trakter. Vi har funnet ut at bobilen bruker mer diesel ved å ligge i 100 til 110 km i timen, så 95 til 100 km er mer fornuftig.

På vei over fjellet. Foto: Yngvar Halvorsen og Merete Furustad

På vei over fjellet. Foto: Yngvar Halvorsen og Merete Furustad

Været var fint, ikke regn men litt overskyet. Rett før Elverum ble vi påminnet om at det også er andre som vil bruke veien, på veikanten sto en elg og gjorde seg klar til å kysse veien akkurat da vi passerte den. Man blir litt skremt av slike opplevelser. På Elverum stoppet vi og tok en tur på Skogbruksmuseet, da vi trengte litt fri fra veien og for at vi gjerne ville se dette fine stedet. Vi hadde tenkt at tre timer på veien den første dagen burde være nok, men det var bare formiddagen så vi dro vider mot Røros.

Fra Elverum tok vi riksvei 25 helt østover mot Svenskegrensa mot Nybergsund og så riksvei 26 mot Engerdal. Vi kjørte lenge langs innsjøen Engeren, og her var det merket fiskeplasser og parkering langs hele veien. Greie veier langs elver og store skoger. Dette ble også en transportetappe da vi hadde planlagt og stoppe i Røros.
Tomtommen vår var til stor hjelp og noen ganger tvilte vi på om den ledet oss på rett vei, men det gjorde hele tiden. Men noen veier var litt spesielle og noe ulendte, men når vi kom oss gjennom ville vi ikke vært denne opplevelsen foruten.

En slik opplevelse var da vi kom til Engerdalssetra da hadde vi kjørt i 14 mil, ca 2 timer fra Elverum og tomtommen ville vi skulle ta til venstre på fylkesvei 653 istedenfor riksvei 26 mot Drevsjø. Vi stoppet opp litt og diskuterte, men så valgte vi å stole på Tomtommen. Etter hvert ble det mildt sagt øde, med en blanding av grus og asfalt oppe på fjellet. Kaldt blåste det ute og for første gang så vi snø på fjellene ikke langt fra oss. Flatt og fint var det og da vi møtte en bil fant vi ut at det var folk her oppe. Etter hvert kom det flere biler, og enda flere og alle var pyntet i bunader, dress og fine kjoler. De skulle vel i bryllup fant vi ut.

Så nordover på fylkesvei 217 til riksvei 26 igjen. Der fulgte vi Kopparleden, som skiftet navn til riksvei 28, så mot Os og riksvei 30 mot Røros. Fra Ulvåberget til Røros var det ca. elleve mil med grei vei langs innsjøer og skoger og en og annen grend og utsikt mot flotte snødekte fjell.

Vi hadde gledet oss til å komme til Røros der vi hadde et bilde i hodet av stedet med gamle hus, fin kirke og flotte gater.
Vi stopper på en bensinstasjon og fyller diesel, en pølse til sultne mager og klokka er 1500. Vi ville ikke spise mye da vi gjerne ville ta en tur i Røros på kvelden og spise godt på en restaurant. Nede i dalen så vi Røros – ikke stort, men hvor var det fine postkortet vi hadde sett for oss? Her så vi bare rotete bygninger, veiarbeid og det er nesten ikke til å tro – HDOG hadde sitt nasjonale treff denne helgen. Vet du ikke hva HDOG står for? Harley Davidson Owner Group. Det var motorsykler overalt, det var ikke plass noe sted for en bobil i kaoset som rådet inne i sentrum. Omsider fant vi en plass slik at vi kunne ta oss en tur inn i byen.

Der var postkortet vi hadde sett for oss, den flotte gata oppover mot den fantastiske kirken. Vi handlet mye godt i en liten fin butikk som bare handlet med lokalprodusert mat og øl. Rørossmør, øl og mye annet godt. Vi kom litt sent til Røros på denne lørdagen så når vi var på vei nedover gata igjen stengte de fleste butikkene. Å komme inn på en uteservering var ikke mulig da det var flere hundre menn og damer i skinnklær der allerede. Det var hyggelige mennesker, men vi så for oss en belivet aften uten søvn om vi ble i byen. Ikke at det var en vanskelig avgjørelse da alt var opptatt på alle campingplasser og andre steder der det hadde vært mulig å sette fra seg huset sitt.

Skistadion utenfor Røros. Foto: Yngvar Halvorsen og Merete Furustad.

Skistadion utenfor Røros. Foto: Yngvar Halvorsen og Merete Furustad.

Det fine med bobil er at vil du ikke være der du er, så starter du bare opp og flytter deg. Det gjorde vi, til en liten plass langs veien mot Støren. På fylkesvei 564 noe før Glåmos parkerte vi. Etter hvert ble det plagsomt med mangfoldige motorsykler som raste forbi oss hele tiden så vi fant en liten vei som gikk opp til en skistadion, der var det flott natur og stille. Lokal spekemat, lokalt øl og ferdigkjøpt akevitt utgjorde middagen og da mørket kom la vi oss til å sove etter denne første dagen i ferien vår mot Lofoten.

Del 2 av dette reisebrevet finner du her

Del dette med andre:

  9 comments for “Fra Sandefjord til Lofoten, del 1

  1. Hej Yngvar & Merete!

    Väntar med spänning på fortsättning av Er berättelse. Själv åker jag samma väg varje år till Stören och Mellhus för att fiska lax. Efter fisket åker jag tillbaka till Sverige för att «lämna» laxen hemma och lasta om bilen. Sen tar jag min hustru med mig och vi åker tillbaka till Norge. Varje år ser vi en annan del av landet och Lofoten har vi redan besökt för några år sen. Det ska bli intressant att återuppleva den resan genom er berättelse. Vi har alltid åkt personbil och nu är det bestämt att det ska bli en husbil på 5,99 m (det bästa längd-alternativet för Norgeresor). Berätta gärna lite om hur ni klarade praktiska detaljer (värme, TV, Internet, elförbrukning, gaspåfyllning, ställplatser) för vi saknar den erfarenhet då vi alltid har bott i rörstue, hytter, lejligheter m.m. Och bifoga gärna många bilder, det kan man aldrig få nog av när det gäller Er vackra land.
    Hilsen
    Ranko & Marianne

  2. Så hyggelig å lese! Vi gjorde tilsvarende reise, og sammenligner selvfølgelig deres opplevelser og veivalg med våre!
    Gleder meg til resten!
    Mvh Else Aase

  3. Hei
    Vi planlegger denne sommer på samme grunnlag som dere. Har omtrent ikke sett noe nord for Oslo, men er har sett mye den andre veien. Gleder oss til fortsettelsen.
    Hilsen
    Ivar B
    Moss

    • Hei Ivar, håper dere får en fin tur og ikke minst bra vær.

      PS.:Vi kjenner hverandre fra et «annet liv» Jeg er også fra Moss 🙂

    • Hei Ivar.
      Når dere først er på veien må dere fortsette til Finnmark.Kjempefine veier hele turen og en fantastisk opplevelse.Vi reiser fra Larvik til Finnmark hver enest sommer og gleder oss like mye hver gang.Og vi finner hele tiden nye steder og opplevelser.Et FANTASTISK land vi bor i!

  4. Hei

    Blir spennende og se hvor dere kjører etter Røros.
    Da vi kjørte turen for noen år siden og kjørte vi mot Selbu.
    Kjempefin tur videre mot Bodø……
    Mvh
    Elly og Terje

  5. Så koslig lesning.
    Me reise fra Haugesund til Harstad nå i vår og gleder oss
    veldig til reisen.
    Kjekt å lese om andre som har tatt turen nordover i landet vårt.
    Første gang for oss. Lengste me har vært før er Røros 🙂
    Mvh
    Svein og Gunn Tone

  6. Hei hei. En fantastisk beskrivelse av en topp tur. Vi kjører også mye rundt i Norge. Finnmark – Kirkenes med Vardø er flotte turer. For to siden ble turen over Ifjordfjellet lite hyggelig-det var voldsomt til bygging av ny veg og det ble humpetitten !! Syns det er så flott over der -men anbefaler ikke noe tur før i 2015. Nordvestlandet har vi forelsket oss i så der starter vel turen i år også. Ønsker dere alle en kjempeflott tursommer. Ivar

  7. Mojn

    Den kommentar fra Jan Rønning, kan jeg kun bekræfte «Det er et fantastisk land i lever i». Vi har værete, med bobil i vesterålen, et år på Lofoten obs 10 dage med sol, et år i Bergen/stavanger området med sol og stort beach volly stevne og i år går turen til Ålesund og hardanger vider

    MVH
    Flemming
    Dønderborg (DK)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *