Fra Hemnes til Mosel, Frankrike og..?

Utenfor sesongen er det fint å reise med bobil. Forfatteren av bloggen «Jegerfritilhva» var i fjor på en fire ukers tur til Danmark, Tyskland, en runde i Frankrike før de satte kursen nordover mot Hemnes. Bobilverden har etter avtale med forfatteren plukket innhold fra hennes blogg og satt det sammen til en beretning om denne turen:

Vi forlot Norge tirsdag 26. august. Etter som vi kjører nedover Sverige møter vi på kjente navn som gir assosiasjoner både til tv-serier/litteratur og kjente produkter så som Fjällbacka, Lilla Edet, Åmål og Trollhättan. Det siste navnet er Saabs arnested, i følge gubben.

Temperaturen stiger proporsjonalt med vår ferd sørover, og når vi stopper i sekstida, er den blitt 19 grader.
Vi bruker et gammelt Sverigekart, og finner en campingplass nær Stenbergsund, nord for Gøteborg. Resepsjonen er stengt, og en øldrikkende utenlandsk gjest greier å formidle at plassen er stengt for sesongen. Ups, er det sånn det skal bli?
Imidlertid så ankommer flere campingvogner samtidig med oss, og vi slår oss ned inne på plassen, kobler til strøm, og håper noen kommer neste morgen så vi får betale.

Neste dag går turen til København. Vi tok ferga fra Helsingborg til Helsingør. Vi ligger på Charlottenlund borg camping nord for København. Campingen er, som navnet sier, en gammel borg. Vi kom inn via en bro over «vollgraven».

Er spent på om vi blir å «gjøre» København i morgen.

Som vanlig hadde vi ikke planlagt noe spesielt vi ville se på i København, hadde ikke fått oss bykart en gang, så vi var ganske dessorientert om hvor vi var, og hvor vi skulle gå av bussen.
Midt i byen forkynte sjåføren at politiet hadde sperret for den vanlige ruta, så han måtte kjøre en annen veg. Vi og flere andre gikk av bussen da, for vi var nært Nyhavn, og dit skulle vi.
Akkurat Nyhavn var avsperret pga en mystisk gjenstand, masse politi og blålys og sperreband…

Vi satte oss midt på Kongens Nytorv, tok en kaffe og ett glass vin mens vi nøt sola og den parisiske(!) musikken som strømmet fra salgsboden.
Sulten meldte seg etter en stund, og vi brukte flere timer på å finne glutenfrie spisesteder – gikk og gikk og gikk…
Sånn gikk dagen før vi vendte tilbake til Nyhavn der vi gikk en rask runde, før vi tok bussen «heim» igjen.
Det var København. Haulaus tur, ikke sett noe, men vi kosa oss :-))

I går, (fredag 29.), forflyttet vi oss til Lolland, nær byen Nakskov. Der bor min venninne fra gymnastida på Mo. Vi har vært i Danmark mange ganger før, men aldri besøkt henne.
Hun bor i det idylliske Skovhuset langt utpå bondelandet. Vi ble greit loset hit av dama i gps-enn. Uten henne hadde vi nok enda vært på leting. Danmark er et lite land, men det merkes ikke når vi bruker mange timer på å komme gjennom det.

Nå går turen videre til Rødbyhavn der vi skal ta ferga til Puttgarden.

Seinfeld
Seinfeld heter byen. En liten by sør for Hamburg. Etter å ha brukt en time på ei mil på grunn av kø var tålmodigheten slutt. Vi ville av veien og slå oss ned et sted. Boka over Stellplatzer viste mange plasser i nærheten, og vi havnet til sist i byen Seinfeld. Et skilt ønsket bobiler velkommen til en gratis plass!

Vi kjører med to GPS-er. En som vi kan ta løs, og den som sitter i bilen. Den første er oppdatert, men ikke den andre. Av og til slår en av dem seg vrang, så vi må bruke den andre. I dag var jeg glad for at kartleseren kunne ta avgjørelser «over hodet» på computerne, for de var ikke samarbeidsvillige: Vi ble dirigert i helt motsatt retning av dit vi skulle. Det er sånt som gir spenning i hverdagen.

I går lå vi også på en Stellplatz – på et idrettsanlegg. Tilrettelagt både med tømming av do og vann, vannfylling og strøm. GRATIS! Det vil si, for ti timer med strøm måtte vi betale 2 euro.

Vi måtte bruke plan B når det kom til middagen i går. Vi hadde planer om grilling, men det auste ned med regn, så vi brukte kyllingen i kjøttsaus, og tok pasta til.

I dag trimma vi litt før vi startet, og i kveld trimma vi heim etter middag på byens eneste spisested, – etter sigende fra en som guidet oss dit. Etterpå så vi flere aktuelle spisesteder. Kanskje han hadde provisjon av salget?

Byen var pyntet med røde og blå plastrosetter, over alt. Vi vevlet oss inn på en plass som tydeligvis var et musikktreff med mange forskjellige korps. Det så litt «privat» ut, så vi snudde snart. Ellers er det påfallende mange kunstige hester, i naturlig størrelse, rundt om i byen.

Koblenz
I kveld er vi endelig i Koblenz. Har fått plass ved elvebredden og har orkesterplass til båttrafikken på Mozel og Rhinen. Vi har vært her flere ganger, og er nesten like fascinert hver gang. Vi ser over til Festung Ehrenbreitstein. Nå går det gondolbanen opp dit. Da vi var her første gang var det en stolheis, som var ganske nifs for de «hauveike». Jeg husker gubben mista sekken med både fotoapparat og mer i, men mener du ikke en av «heiseførerne» var nede i krattet og hentet sekken og sendte den opp med en annen stol. Vi gikk ned!

I dag » kranglet» vi også med GPS-ene! Når vi nærmer oss et mål, så får de sånn prestasjonsangst, ser det ut til, at de gir ordrer i hytt og pine. Vi bestemte oss for at heretter tar vi styringa så snart vi oppdager galskapen. «Vi må da kunne ta styringa selv», sier gubben, «ikke la oss terroriserer av en GPS!»
Ellers tar de ulike gjøremålene ganske lang tid . I dag skulle vi handle inn mat: Så var det å finne den butikken vi så i går. Det tok sin tid. Så var det å finne bensinstasjon. Den første tok ikke kort fra oss, så vi brukte litt kontanter. Så var det å finne en annen stasjon der vi kunne betale med kort. Så var det å finne ut av byen og til riktig motorvei. Da var det snart kafferast, så i et-tida var vi førsten klar til å starte kjøringa på ordentlig. TTT som det heter! Vi unngikk «stau” = kø i dag!
Nå er det torsk fra Træna t middag, og rødvin i papp til! Vi skal ha smelta smør til; gubben vil ha flesk, men jeg åpner vinduet og sier han får nøye seg med lukta av naboens stekte flesk!

I dag tok vi en vaskedag, klesvask og vask av golv i bilen.
Rimelig og forståelig bruksanvisning gjorde bruk av vaskemaskinen på plassen enkel, og god klestørk gjorde at klærne var tørre «på et blunk».

Siden dro vi over elva til Keiser Wilhelm, han som troner 37m høyt til værs på Deutsche Eck. Monumentet ble reist 1897.
Vi dro over med en liten motorbåt som har gått her i uminnelige tider. Det gjør at vi kommer oss rimelig til sentrum uten å måtte ta bilen og kjøre over brua.
Deutsche Eck, er landtunga som ligger der elva Mosel renner ut i Rihnen. Her er yrende trafikk av både lektere, cruiseskip, ferger og ellers andre båter.

Her har jeg klatret opp under keiseren og tatt bilde mot spissen av landtunga, den ser ut som baugen på en båt. Rhinen til høyre og Mosel til venstre.

Midt i Moseldalen
I dag har vi forflyttet oss 3-4 mil. Vi er i Bremm, sånn midt i Moseldalen. Vi bor på en Stellplatz utafor en vingård. Her er muligheter for både vinsmaking og å kjøpe vin.

Jeg synes det til tider er vanskelig å kommunisere her nede: Plutselig blir jeg «ordblind», skifter mellom engelsk og haltende tysk, og rett som det er finner jeg ikke ord.
Litt slitsomt. Som i dag da jeg skulle kjøpe en grillet kylling i ei «pølsebod», rettere sagt kyllingbod (her finnes ikke ferdiggrillet i butikkene). Jeg vet at det ofte er mel i krydderet, og ville høre om dette kyllingkrydderet var trygt. Jeg rakte den ferdig plastede forklaringa på mitt problem til han bak disken, han studerte det et par sekund, leverte det tilbake og sa at han bare var en vanlig ansatt og kunne ikke innløse dette…??? Da jeg så rart på han tok han brillene på og leste hva som stod, og så skulle jeg kompletterer med ei videre forklaring, men greide det ikke. Han bare snakket og snakket og snakket, så til slutt kjøpte jeg en halv kylling og gikk…

Vi føler oss litt eksotisk her: I morges kom en danske bort til oss og sa at vi var de første nordmenn han hadde truffet på hele turen ned til Roma og nå på tilbaketuren. Ellers gjør folk store øyne når de hører vi er fra «under polarsirkelen».

Idag var den første sykkeldagen. Planen med å sykle en vei, og ta båt tilbake, gikk i vasken. Båtene har nok sluttet å gå for sesongen.
Vi fikk oss en god tur. Det meste gikk på fine sykkelstier, brede nok til å møte motgående trafikk uten å være redd for å velte. Vi syklet gjennom kolonihager med masse blomster, frukt og grønnsaker.

Vinstokkene langs ruta bugnet av druer. Vi dro gjennom smale smug i småbyer, og gjennom travle gater. Finest var det helt nede ved Mosel. Vi møtte mange syklister. Det frister til gjentakelse. Det var litt forvirrende med de ulike bruene over elva, når vi dro over ei bru, så var det lett å ta feil av retninga når man kom over, men vi fant heim igjen uten noe tull!

Fadesen med å glømme både penger og kort, gjorde at vi kom veeeldig rimelig fra turen, vi var ikke innom noen bierstuber, noe vi egentlig hadde tenkt. Geldautomat fant vi i nærheten av Stellplatzen da vi kom heim. Nå blir det nok vinsmaking i kveld.

I går syklet vi til Bernkastel- Kues, det var det stor vinfest. Vi fikk med oss hornmusikk, masse folk, og vin og øl i en park. Vi hadde også en hyggelig prat med et par fra Belgia. Det meste skulle foregå på kvelden så det fikk vi ikke med oss siden vi syklet tidlig heim til Kinheim, der vi blir i tre dager. Å forflytte seg på søndag er lite lurt, har vi erfart, så vi blir her til mandag.

Det er blitt mandag den 8. september og vi har tatt inn på en plass bare for å få Wifi. Vi vil laste ned Rana Blad, og Ø har en jobb som må gjøres..

I utlandet har vi begrenset med internett, så vi benytter oss enda av papirkart. Så har vi en «Bibel» som for oss er blitt uunværlig – Bord Atlas i to bind.
Den største og tykkeste omhandler bare Tyskland, og den andre omhandler resten av Europa. I disse bøkene finner vi billige plasser der man kan stå med bobil, noen få er også for bil og vogn, det finnes ulike tilbud på de ulike plassene:

Vi er enkle bobilister som ikke har allslags utstyr, så det jeg skriver om kan være av interesse for likesinnede, ikke for de «avanserte». 🙂

Gassfylling «uti Europa» har vært et samtaletema. I år, da vi tenker å være lenger på tur enn tre-fire uker, er vi spent på om gassen vi har med vil holde.
Vi har aldri blitt fri for gass, og skulle vi blitt det, hadde det blitt problemer. Fire gassfyllingssteder i Tyskland er det vi har funnet på nettet.

I forrige bil var flaskene koblet sammen, slik at vi ikke merket når første flaske var tom. Det var litt dumt syntes vi. Nå har vi to adskilte flasker, og den første flaska er ikke tom enda. Vi har vært to og ei halv uke på tur nå, og det er enda mye igjen. Sånn kan vi beregne resttida av ferien, i forhold til bytte av gassflasker.

Vi får ikke byttet til nye flasker her ned, så det er det som er «problemet». Vi er nøktern i forbruket, og bruker gass mest til matlaging. Nå reiser vi i den varme årstida, så oppvarming trengs ikke.

Vi kobler oss til strøm ganske ofte, spesielt her i Moseldalen der vi kjører så kort mellom stoppene, slik at batteriene ikke får ordentlig opplading via kjøringa.

Del 2 av denne beretningen kan du lese her.

.

I denne sammenstillingen har vi vært nødt til å utelate deler av bloggforfatterens formuleringer for å samle et antall blogginnlegg til en artikkel. Bildene har vi plukket ut for å gi et inntrykk av reiseruta. Vil du lese bloggen kan du ta en titt her.