Forhandler anker sak om for tung bobil

Tingretten dømte forhandleren til å ta tilbake en bobil til 2 millioner kroner fordi nyttelasten ikke sto i forhold til de opplysningene som ble gitt om bobilen av forhandleren. Forhandleren mener saken har flere prinsipielle sider og anker saken til lagmannsretten.

Kjell Sverre Jakobsen vant i Namsos tingrett da han gikk til sak mot Namsen Auto AS for å få hevet kjøpet av en Kabe i910 Imperial 2018-modell han kjøpte ny av forhandleren. Bobilverden.no har tidligere omtalt dommen her.

Stridens sentrale tema var at det i salgsopplysningene for bilen var oppgitt en egenvekt på 4600 kg og en totalvekt på 5500 kg. Kunden veide bobilen og mente nyttelasten var det halve av det han var forespeilet.

Før saken kom opp i tingretten hadde Forbrukertvistutvalget gitt kjøperen medhold. Tingretten var imidlertid ikke entydig i at forhandleren som profesjonell part måtte bære hele ansvaret. Vi siterer fra dommen:

Etter rettens mening kan ikke dette gjelde helt uforbeholdent. En bobil har et todelt formål. Den skal dels fungere som transportmiddel og dels som bosted. Ved kjøp av ny bobil vil den enkelte forbruker ut i fra egne preferanser derfor måtte spesifisere bobilens tilleggsutstyr, herunder den vekt som skal komme i tillegg til bobilens egenvekt. Ved slik spesifisering av tilleggsutstyr, må det kunne legges til grunn at forbrukeren «måtte kjenne til» at påmontert ekstrautstyr vil påvirke nyttelasten. Slik er det imidlertid ikke i denne saken. Jacobsen kjøpte en ferdig spesifisert bobil. Den var egentlig ment som en demonstrasjonsbil for Namsen Auto. Etter rettens mening burde Namsen Auto derfor tatt et forbehold om at det kunne vært montert ekstrautstyr som ville påvirke egenvekten på bobilen.
Videre finner retten at Jacobsen ikke kan sies å ha kjent til eller måtte ha kjent til avviket mellom nyttelast og lastekapasitet på 228 kg som følge av typegodkjenningen. Etter rettens mening er det tvilsomt om Namsen Auto selv kjente til dette nyttelastavviket. Forbrukerkjøpslovens ordning er imidlertid slik at det er Namsen Auto – som den profesjonelle parten – som må bære risikoen for denne typen opplysningssvikt.
Retten konkluderer etter dette med at avviket mellom nyttelast og lastekapasitet utgjør en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd c.

I denne begrunnelsen har tingretten tatt hensyn til at bobilens egenvekt kan ha et avvik på 5 prosent. Tingretten konkluderte til slutt med at kjøpet skulle heves, kjøpesummen pluss renter minus et fradrag på 60 000 kroner skulle tilbakebetales til kunden.

Ønsker ikke forhåndsprosedyre
Dommen i tingretten er ikke rettskraftig ettersom Namsen Auto AS har anket saken til lagmannsretten.

Forhandleren ønsker ikke å prosedere saken i mediene før den kommer opp i lagmannsretten. Gjennom advokat Rune Gaustad får Bobilverden.no likevel en begrunnelse av de prinsipielle sidene ved anken.

Gaustad sier at Namsen Auto AS er av den oppfatning at det hefter svakheter ved dommen, både i relasjon til rettens bedømming av faktiske forhold og tingrettens rettsanvendelse.

Et oppslag på den aktuelle bobilen på vegvesen.no viser at den aktuelle bobilen er registrert med en totalvekt på 5500 kg og har en egenvekt med fører på 4558 kg.

Prinsipielt viktig sak
– Vi ønsker å presisere at denne saken reiser svært mange prinsipielle spørsmål med stor betydning for bobilbransjen, mener Gaustad.

Blant de viktig prinsipielle sidene ved saken peker han på at produsenter av (bo)biler ikke er pålagt å veie hver eneste produserte bil. Dette som følge av et felles europeisk regelverk knyttet til typegodkjenning av biler og bobiler.

– De opplysningene som gis fra produsent om blant annet vekten på en bil baserer seg på typegodkjenningen. Den samsvarserklæringen (COC-dokumentet) som utstedes av produsentene baserer seg utelukkende på typegodkjenningen og kalkulerte vekter på det ekstra utstyr utover standard, som påmonteres bilen ved fabrikken.

– Statens vegvesen veier heller ikke biler med europeisk typegodkjenning når disse blir godkjent og registrert, sier Gaustad.

Gaustad påpeker at den oppgitte vekten etter det europeiske regelverket kan ha et tillatt avvik på inntil 5 prosent. Dermed er det ingen som kjente den eksakte vekten på bobilen da den forlot fabrikken. Det mener han er kjernen i denne saken.

Gaustad sier at det ikke finnes regler som pålegger forhandlere å veie hver enkelt bobil før salg. Det finnes heller ikke regler om hvordan en slik veiing eventuelt skal gjennomføres. Forhandleren har i de fleste tilfeller heller ikke andre opplysninger om vekt enn det som framkommer i bilens vognkort.

– Dersom bobilforhandlere skal pålegges å veie alle bobiler, må veiingen, for å ha noen informativ verdi, gjennomføres etter fastsatte regler, som angir i hvilken stand, med hvilket utstyr og med hvilket fyllingsnivå i tanker etc. bobilen skal ha når den veies. Slike regler eksisterer pr dags dato ikke, mener Gaustad.

Håndheving av vektbestemmelsene
Gaustad trekker også fram håndhevingen av vektbestemmelsene. Der er det tatt høyde for et vektavvik. Disse reglene innebærer for eksempel at det for en bil med tillatt totalvekt inntil 7500 kg, skal trekkes 500 kg fra kjøretøyets aktuelle vekt, før en eventuell beregning av gebyr.
Et slikt vektavvik skal derfor, etter hans mening, ikke ha noen stor betydning eller konsekvens for kjøperen.

Det er uvisst når saken kommer opp for lagmannsretten.

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

Les også: For tung bobil: Tingretten hever kjøpet
Les også: – Kjøp egne vekter
Les også: Raskere anmeldelse for overvekt
Les også: Den forbannede vekten

Del dette med andre:

  3 comments for “Forhandler anker sak om for tung bobil

  1. «Slike regler eksisterer pr dags dato ikke, mener Gaustad.»

    Har forstått det slik fra besøk hos flere forhandlere at det er etablert praksis for dette?
    At minimum inkludert i egenvekt er noenlunde slik: Fører, 90% full drivstofftank, 1x11kg gass, lovpålagt utstyr samt litt ferskvann. Det siste gjerne i samsvar med minimum fyllenivå som i flere og flere bobiler kan velges via tappekranes stilling. Tror det er ca. 30L.
    Om kunde ønsker tillegg som markise, parabol, klimaanlegg, solcellepanel etc. blir jo dette å regne som permanent montert, noe som faktisk må ansees som en del av bilens egenvekt.
    Det blir fort endel kilo. Når bilen leveres som ny og blir førstegangsregistrert, burde dette være inkludert i vognkortets vektdata. For mange brukere er lovlig nyttelast et svært viktig moment for valg av bil.

    Hvordan vektbestemmelsene håndheves vet man ikke før man blir utpekt til kontroll, men reglene håndheves strengt. Om man er gods- eller bobilfører differensieres nok ikke.
    Noen kontrollører er faktisk pinlig nøyaktig i fht vognkort, andre er kanskje litt smidigere? At folk har måtte tappe ut både ferskvann med mer for å få fortsette sin reise er ikke helt ukjent. Jeg har selv vært vitne til at bobilfører har måtte tappe vanntanken før videre ferdsel ble tillatt.

    Tillit mellom forhandler og kunde er nok et nøkkelord. En erfaren kunde har ofte lært og erfart litt om bobilens mysterier. Er man ny og ivrig er kanskje hverken vekt eller annet ofret en tanke annet enn antall sitte- og liggeplasser, og hvilket førerkort man må ha for å ratte doningen….

  2. En kunde skal slippe å være «detektiv» for å finne ut av egenvekta på bilen han kjøper – fordelt på akslingene. Her har den profesjonelle selgeren et klart ansvar for å gi korrekte opplysninger. At selgeren her skylder på bakenforliggende forhold, skal ikke ikke ha noe å si for ansvaret overfor forbrukeren. Derfor vil det overraske meg meget om anken fører fram.

  3. Jeg er temmelig sikker på at selger kommer til å tape igjen. Selv om det ikke ikke finnes noen direkte krav om å veie typegodkjente bobiler, og at internasjonalt regelverk tillater 5 % avvik fra oppgitt egenvekt, så fritar dette ikke forhandlerern fra sin plikt til å gi riktige opplysninger om bilens egenskaper jf. forbrukerkjøpsloven § 15. I dette tilfellet forstår jeg at selgeren har oppgitt bilens lovlige nyttelast ved markedsføring av bilen, og han må da selvsagt ta konsekvensen når det viser seg at denne er feil. Når det er sånn som selgerens advokat hevder her, at det er stor usikkerhet om bilens egenvekt og nyttelast, så bør iallfall ikke selgeren bruke disse opplysningene som salgsargument, og så må han selvsagt opplyse om usikkerheten rundt den oppgitte nyttelast, så får en eventuell kjøper selv bestemme om han vil akseptere risikoen for feil lastekapasitet ved kjøp. Jeg mener også at forhandleren, som er profesjonell innen bobil, trolig har visst at den faktiske nyttelast sannsynligvis var lavere enn angitt, og i så fall er salget svindel. For meg synes det klart at bobilen ikke har egenskapene jf. § 15 a), b) og c), og dermed en mangel jf. § 16 både a), b) og c).

    Lykke til, Kjell Sverre Jakobsen! Dette går nok bra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.