Et stykke Norge på midten

Lyst på en bobiltur i Midt-Norge? Vi har funnet fram en rundtur du kan ta på et par uker – eller mer. Den kan tas hele året, men deler av den er ikke særlig egnet for bobil når snøen har lagt seg.

Et forslag til rundtur. Ta avstikkere eller kort inn ruta. Valget er ditt.

Vår rundtur har flere avstikkere. De kan du selvfølgelig la være å ta og det finnes også noen snarveier her om det er områder eller veier du vil unngå.

Vi starter i Oppdal. Der har du flere overnattingsmuligheter, men nytt av året er at Oppdal turisthotell har åpnet en bobilplass midt i sentrum.

Foreløpig enkelt på den nye bobilplassen i Oppdal, men det skal bli bedre neste år, forteller hotellet. Foto: Knut Randem.

Derfra kjører vi nordover til Berkåk og svinger inn på rv65 over Rennebu og Svorkmo. Dersom du kommer nordfra har du kanskje valgt E39 over Orkanger? De to veiene møtes ved Gangåsvatnet.

Vi tar så fv714 mot Hitra. I Snillfjord fant vi tilfeldigvis rundturens billigste dieselpumpe. Fem kroner under veiledende pris var vår gevinst. En lokal kunde fortalte at denne uavhengige stasjonen alltid er billig. Da er det verd en omvei på et par kilometer.

Stans ved turistkontoret i Fillan og få med deg aktuell informasjon for Hitra og Frøya før du kjører videre. Hitra og Frøya har mye å by på. Les gjerne vår artikkel her. Som du kan lese der ble vi misledet om overnattingsmulighetene på Titran. I ettertid har vi fått vite at det ikke bare er en, men tre mulige overnattingssteder der ute.

Sjømat står naturlig på menyen når du er på Hitra og Frøya. Foto: Knut Randem.

Det er også flere gode restauranter på øyene. Om du vil lage maten selv er det enkelt å få kjøpt god sjømat eller for eksempel produkter av hjort. Alt kan du få direkte fra produsent.

Dersom du ikke er glad i lange og bratte tunneler så er kanskje ikke øyene egnet for deg. Til begge øyene er det tunneler med lengde over 5 kilometer og en helling på 10 prosent.

Før vi kom til Tustna bød Nothaugen fiskecamp på sin beste plass. Foto: Knut Randem.

På småveier eller E39
Etter Hitra og Frøya valgte vi å kjøre den litt unnselige veien over ytre Snillfjord til Kyrksæterøra. En fin variasjon til større veier, men du kan alternativt ta E39 og så fv680 til Kyrksæterøra. Der kan du gjerne overnatte før du fortsetter på fv680. Området innbyr til impulsive avstikkere, men vi fortsetter til Tustna og ferge til Smøla.

Havna på Veiholmen. Foto: Havkroa.

Smøla kan du gjøre så mye eller lite du vil ut av. Ørnesafari skal være en spennende opplevelser, men vår avstikker fra rundturen går ut til Veiholmen. Et lite og sjarmerende fiskevær der den lokale kroeieren har forvandlet en gammel fotballbane til en stor bobilplass. Om du ikke er spesielt dårlig til beins går du enkelt inn til fiskeværet på 15 minutter. Her kan du få med deg krostemningen eller bare suge inn frisk luft og se deg om i den godt bevarte bebyggelsen.

Attraksjonene
Etter Veiholmen går turen til Tømmervåg og med ferge over til Nordlandet og Kristiansund. Her er det en velorganisert bobilplass midt i sentrum. Like ved er det en utmerket fiskerestaurant. Om du vil overnatte gratis så har kjøpesenteret Alti etablert noen bobilplasser egnet for bobiler inntil 7 meter. Atlanten camping er også et alternativ.

Ta Sundbåten mellom Kristiansunds bydeler og sjekk ut klippfiskmuseet – om det er åpent. Bacalao bør vel også spises i denne byen? En attraksjon her befinner seg en times båttur ut i havet. Fiskeværet Grip er absolutt verd en avstikker. Gripruta går daglig om sommeren, men sjekk ruta og bestill gjerne på forhånd. Se vår artikkel om Kristiansund og Grip her.

Fiskeværet Grip er verd et besøk. Gjerne i klarvær. Foto: Knut Randem.

Fra Kristiansund stuper vi ned i den bratte Atlanterhavstunnelen, som nå har blitt gratis. Den er like lang og bratt som tunnelene til Hitra og Frøya. På den andre siden venter Atlanterhavsveien. Der den starter ligger Atlanterhavsveien sjøstuer med bobilplasser på bryggekanten.

Atlanterhavsveien sjøstuer byr ikke på mer plass enn nødvendig, men plassen har en nydelig beliggenhet. Foto: Knut Randem.

Atlanterhavsveien er i seg selv en attraksjon, men de senere årene er det også åpnet flere rasteplasser med tilrettelagte gangveier rundt og langs gode utsiktspunkter. Her bør du stanse flere steder på det som egentlig er en ganske kort strekning.

Atlanterhavsveien fotografert fra en av rasteplassene med tilrettelagte gangveier. Foto: Knut Randem.

Vår rundtur går videre til Bud, som av mange regnes som den andre enden av Atlanterhavsveien. Uansett så er det et trivelig sted å stanse for en overnatting eller flere. Om du skal ha med deg den berømte fiskesuppa så er du nødt til å treffe den noe begrensede åpningstiden.

Vi valgte Bud camping. Plassene ned mot moloen er delvis terrassert og gir fin utsikt utover et værhardt område. Hurtigruten passerer også her ute.

Det er ingenting å si på utsikten fra Bud camping. Foto: Knut Randem.

Bratt og svingete
Vår tur går videre på rv64. Har du lyst kan du ta en tur innom Molde. Det er en kort omvei. Vi valgte Åndalsnes som neste stans og overnattet gratis på bobilplassen i sentrum. Åndalsnes har utnevnt seg selv til en tindeby og har fått et eget tindesenter på brygga.

I Åndalsnes kan du gå Romsdalstrappa opp til «Rampestreken» 537 moh. Den regnes som krevende og skal ta 3 timer. Nå bygges en gondolbane fra Tindesenteret til opp i fjellet over byen. Så om du ikke tar trappa så vil du om en stund kunne løftes i gondol nesten til toppen.

Tindesenteret stikker opp ved brygga i Åndalsnes. I bakgrunnen kan du skimte anlegget for den kommende gondolbanen. Foto: Knut Randem.

Om du vil forkorte vår rundtur kan du velge E136 fra Åndalsnes over Bjorli til Dombås. Vi valgte svingene opp Trollstigen.
Trollstigen er åpen for kjøretøy inntil 13,2 meter så vår bobil på 8 meter har ingen problemer opp her. Du må selvfølgelig følge med rundt svingene og stanse i god tid slik at store møtende kjøretøy får plass til å komme rundt svingen.

På toppen er det et besøkssenter og fine plattformer du kan gå ut på for å nyte utsikten og beundre veien du har kjørt opp.

Naturen er temmet en smule rundt besøkssenteret på toppen av Trollstigen. Foto: Knut Randem.

På vei nedover mot fruktbygda Valldal skal du også ta en stans ved Gudbrandsjuvet. Det trange juvet gir en voldsom vannføring. Juvet kan oppleves fra tilrettelagte veier og plattformer.

Valgets kval
Valldal er et populært overnattingssted og campingplassen kan være full i ferietiden. Så kommer vi til valget for den videre ruta. Skal vi kjøre over Geiranger? Da må vi også ned den svingete Ørneveien. Vi har kjørt der før og veien er ikke noe problem, men med varslet 2020-kaos i Geiranger valgte vi heller å kjøre over Stranda og Hellesylt.

Stranda feriesenter interesserte seg for hvordan gjestene slo seg til. Foto: Knut Randem.

I Stranda viste Stranda feriesenter seg å være et godt alternativ og den første campingplassen så langt på runden med god disiplin og orden på plasseringen av gjestene.

På rv60 går veien videre mot Hellesylt. Vær oppmerksom et par kilometer før Hellesylt. Mellom to tunneler, som ligger ganske tett, er det anlagt en spektakulær utsiktsplass. Her har du utsikt innover Geirangerfjorden.

Panoramautsikt mot Geirangerfjorden like før Hellesylt. Foto: Knut Randem.

Vår vei videre går til Loen. Loen Skylift var trekkplasteret. En spektakulær attraksjon og opplevelse. Men unngå tiden midt på dagen når det er mange besøkende. Ved vårt besøk virket det som om de som slapp folk inn i gondolene ikke hadde hørt om Covid-19 og en meter avstand som smitteforebyggende tiltak. Billetten koster kr 530.

Fra toppen av Loen Skylift kan du se inn i mot Oldevann der det er flere gode campingplasser. Jostedalsbreen i bakgrunnen. Loen nederst i venstre hjørne. Foto: Knut Randem.

Flere valg og spektakulære opplevelser
Fra Loen gikk turen tilbake til Stryn, som er verd et besøk i seg selv. Her er det en campingplass nesten i sentrum. Et trivelig sentrum er det også. Absolutt verd en overnatting.

Vår vei videre går på rv15. I Oppstryn er Jostedalsbreen Nasjonalparksenter stengt i 2020 på grunn av Covid-19. Det ligger i samme kommune som Loen Skylift, men har altså valgt motsatt løsning…

Så kommer Strynefjellet som den neste spektakulære opplevelsen. Du møter en del svinger oppover før du må ta et valg: Gamle eller nye Strynefjellsveien? For oss var valget enkelt. Maksimal tillatt lengde på gamle Strynefjellsveien er 8 meter. Vi var 4 centimeter for lang, men vi har tidligere kjørt der med en bobil på 775 cm. Det gikk fint, men vår advarsel er at du skal være en trygg sjåfør og være forberedt på å rygge på de trangeste stedene. Det er nemlig ikke sikkert at den lille personbilen du møter er i stand til å rygge. I en annen rundturartikkel har vi vært innom gamle Strynefjellsveien. Les den her.

Fra Dalsnibba kan du se ned til Geiranger. Foto: Knut Randem.

Vi fulgte altså rv15 videre. Det ga oss muligheten til å velge Dalsnibba som en avstikker opp på 1500 moh. Landets høyeste vei med fjordutsikt, heter det i reklamen. Fra toppen fikk vi se den innerste delen av Geirangerfjorden. Bomveien opp koster kr 200.

Veien opp til Dalsnibba er bratt og svingete, men vi opplevde den ikke som spesielt utfordrende. Like før dette skrives kom meldingen om at en bobil hadde kjørt utfor på vei ned og havnet 50 meter ned en skråning utenfor veien. Det gikk bra med de ombord. Vi vet ikke noe om årsaken til denne ulykken. Vi har selv ved alle bratte utforkjøringer nevnt i denne artikkelen vært påpasselige med å slå giret over på manuelt og bremse på girene slik at bremsene ikke blir overbelastet. For varme bremser tar dårlig.

Du har alltid et valg
Vår rundtur går videre til Lom der Nordal camping ligger sentralt. Om du vil spise hos den lokale kjendiskokken må du bestille bord i god tid. Om bakeriet er så bra at det er verd den lange køen har vi aldri brydd oss om å finne ut. Kanskje du vil?

Stavkirka i Lom er vakkert flomlyst. Foto: Knut Randem.

I Lom er det flere spisesteder langs elva og en kveldstur til den flombelyste stavkirka er også å anbefale.

Det neste valget nå er avhengig av hvor du vil. Vil du videre sørover kan du kjøre over Valdresflye, spise rømmegrøt og spekemat på nye Flye 1389, nyte utsikten og kjøre ned over Beitostølen og Fagernes.

Vårt valg for denne rundturen fortsetter på rv15 over Vågåmo og ut på E6 igjen. Veien nordover over Dovre byr på mange muligheter før du er tilbake på turens utgangspunkt, Oppdal.
Men før du kjører over Dovre kan du for eksempel ta deg en tur opp til Høvringen der et av hotellene har egen bobilplass og et godt turterreng. Den har vi tidligere skrevet om her.

Utsikten mot Snøhetta fra dette anlegget på Hjerkin er spektakulær. Vær oppmerksom på at det fra i år ikke er lov å overnatte på parkeringsplassen. Foto: Knut Randem

Ikke alle overnattingsstedene og attraksjoner nevnt her har åpent hele året. Enkelte veier kan også være stengt eller uegnet for tung bobil når snøen har lagt seg.

Vi sier bare; god rundtur – enten du tar hele eller nøyer deg med deler av turen.

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

Del dette med andre:

  4 comments for “Et stykke Norge på midten

  1. Flott artikkel, bor på et sted langs ruta, men veldig kjekt å få se dette forslaget. Tror vi skal bruke høstferien på deler av denne ruta, Norge er vakkert, kanskje vakrere en støvete syden når høsten kommer. Takk for flott artikkel, keep up the good work 🙂

    Hilsen Anne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *