Er det bukken som passer havresekken ved EU-kontrollene?

Har du noen gang vært usikker på om det er bukken som passer havresekken når du leverer bilen til EU-kontroll?

En inspektør fra Statens vegvesen sjekker hvordan et verksted har gjennomført en EU-kontroll. Foto: Statens vegvesen.

Bilverkstedene utfører en viktig samfunnsoppgave når de gjennomfører EU-kontroll (periodisk kjøretøykontroll/PKK) på den norske bilparken. Oppgaven gjør de på vegne av Statens vegvesen, som på sin side har tilsyn med at verkstedbransjen gjør jobben slik de skal gjøre den. Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Bilverkstedene som utfører EU-kontroller, kan når som helst få Statens vegvesens tilsynsmedarbeidere på døra.

5000 stikkprøver årlig
– Vi gjennomfører ca 5000 stikkprøver på EU-kontroller årlig. Når verkstedene er ferdig med en kontroll, skal de melde inn kontrollskjemaet digitalt til oss. Når vi er ute på stikkprøver følger vi med på kontrollskjemaene etter hvert som de blir lagt inn. Da kan vi sende verkstedet beskjed om at det aktuelle kjøretøyet ikke må forlate verkstedet før vi har vært og sjekket det. Vi sørger for å være i nærheten av verkstedet og dukker opp i løpet av 30 minutter, sier seksjonsleder Einar Eskilt i Statens vegvesen.

Seksjonsleder Einar Eskilt er ansvarlig for oppfølgingen av verkstedene. Foto: Statens vegvesen.

Når kontrollørene er ute på oppdrag, kan de la det digitale verktøyet velge ut hvilke verksteder og biler som skal kontrolleres, eller de kan legge inn visse parametere hvis det er noen virksomheter de er mer interessert i.

– Inne i systemet ser vi også historikk på verkstedet, når de hadde stikkprøve sist gang, og resultatet av denne. Slik kan vi sjekke om de har rettet opp i forhold som vi har påpekt tidligere, sier Eskilt.

Ikke bare stikkprøvekontroll
I tillegg til stikkprøvekontroller bruker Statens vegvesen også innrapporterte data for å se etter uregelmessigheter. Flere useriøse aktører har blitt avslørt på denne måten.

– Nå nøster vi opp en større sak i Sandefjord, der en ansatt ved et verksted har lagt inn et stort antall EU-kontroller som vi mistenker er fiktive, sier Eskilt.

Siden saken fortsatt er under etterforskning, har vi ikke noen endelig oversikt over omfanget ennå.
– Den utro tjeneren har mottatt betaling for EU-kontroller direkte til seg selv og ikke til firmaet. Vedkommende har lagt inn et unormalt høyt antall EU-kontroller, mange av dem utenfor firmaets ordinære åpningstid, og flere av de kontrollerte kjøretøyene er ikke hjemmehørende i Sandefjord. Da er det ganske mange varsellamper som blinker hos oss. Her er det god grunn til å sjekke ut nærmere, sier Eskilt.

Alle tunge og lette kjøretøy må på EU-kontroll. Bobiler i kjøretøygruppe M1 inntil 7500 kg skal kontrolleres første gang når de er 4 år gamle – deretter annethvert år. Tyngre bobiler skal kontrolleres første gang innen 12 måneder og deretter hvert år – enten de er i kjøretøygruppe M1, M2, M3, N2 eller N3.

Tekst: Knut Randem, Bobilverden.no

Del dette med andre:

  3 comments for “Er det bukken som passer havresekken ved EU-kontrollene?

  1. Personlig har jeg bare gode erfaringer når det gjelder få foretatt EU- kontroll på autoriserte bilverksteder.Den dårligste erfaring har jeg faktisk på den lokale trafikkstasjonen, der var kontrolløren både sur og uvennlig.Dette kan offentlige etater tillate seg, de har sjelden konkurranse og kan derfor oppføre seg som de vil.
    Jeg bor deler av året i Danmark, og her har jeg forstått at det bare er de statlige trafikkstasjonene som utfører EU-kontroll, mens autoriserte verkstedene kan utføre eventuelle reparasjoner og deretter innrapportere dette.
    Ideellt sett er nok dette det beste systemet, men det vil medføre en enorm oppskalering av kapasiteten på trafikkstasjonene og i vårt grisgrendte land gi lang kjørevei for mange bileiere.

    • Sverige har noe av det samme systemet. Der er det egne private foretak som KUN utfører » besiktning» og ingen reparasjoner. Greit og ryddig system.

      En annen sak er at bobiler over 7,5 tonn må inn til PKK hvert år. Disse bilene er bygget på chassis som er beregnet på tungtrafikk som gjerne kjører over 100.000km i året. En bobil kjører normalt 10% av denne distansen og burde ha to års godkjennings intervall. De er betydelig mere robust bygget enn lette varebilchassis som jo har to års intervaller.

      • Det siste er et veldig godt poeng. Jeg har i lengre tid vært kritisk til lette varebilchassis som konstant er belastet med vekter på langt over 3,5 tonn uten at fjæring og dempning i tilstrekkelig grad er kalibrert til denne belastningen.
        Det er klart at bobiler over 7,5 tonn har chassier som er i en helt annen divisjon, og defor kan ha lengre intervaller når det gjelder EU-kontroll.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *