En vill og spektakulær hemmelighet

Vilt. Spektakulært. Og litt skummelt. Slik er Jutulhogget – der det ligger bortgjemt, nesten som en hemmelighet, i de dype skoger nord i Østerdalen.

Her er Jutulhogget, sett fra toppen mot Tylldalen. Dette som er et stort juv, skår i fjellet, ble dannet av store vannmasser for mange tusen år siden.

Tett inntil de stupbratte fjellsidene i Jutulhogget er det lagt til rette for turister med informasjonstavle. Var det jutulen – trollet – som lagde dette juvet? Eller har det sin naturlige forklaring? Det var en gang for om lag 10 000 år siden det store dramaet skal ha funnet sted, den gang da fjellene i denne delen av landet lå dekket av is. Isen smeltet og dannet en stor sjø. Sjøen lå og stanget i en isvegg. Men demningen – isveggen – brast. Vannmassene gravde seg vei ned i fjellet og slik ble Jutulhogget formet. Det er i hvert fall den naturlige forklaringen.

Her er skiltet ved riksvei 3, som viser vei til Jutulhogget, der det ligger to mil sør for Alvdal sentrum nord i Hedmark.

Vannet gravde i fjellet
Vi starter vår tur fra informasjonstavlen, og på vestsiden av juvet kan vi stå inntil et gjerde og se dypt rett ned – 250 meter – foran oss hvor det er en skarp fjellkant. Der skal vannet ha startet sin ferd mot øst og gravd seg ned i fjellet. Foran oss ligger juvet så langt øyet kan se, med stupbratte fjell på begge sider, fjell med spektakulære formasjoner. Når solen bryter gjennom skydekket blir de flotte grønnfargene på fjellet til flere tusen år gamle kunstverk.

Stuper ned
Den som vil se enden på juvet, må gå noen minutter oppover fjellsiden, langt vekk fra informasjonstavla og sikkerhetsgjerdet. Vi drister oss til en tur på stiene langs fjellveggene som ikke bare stuper rett ned, men som til og med skrår utover, opptil 240 meter på det meste. Stien er ganske godt merket, der vi går i en blanding av skog og steinrøys, mange steder er steinene kjempestore. Heldigvis er det tørt og oppholdsvær, slik at steinene ikke er sleipe og glatte. Ingen fare for dramatiske fall. Vi stopper etter noen minutters spasertur oppover fjellsiden. De enorme steinblokkene i fjellkanten føles skarpere og større, når vi kommer tett inntil dem. Men hvor ender dette juvet? Vi må høyere for å se hvordan det ser ut på andre siden.

Her ser vi den bratte fjellveggen med gjerdet på toppen ved informasjonstavla på vestsiden av Jutulhogget, hvor de fleste stopper og kikker ut over juvet.

Blå energi
Vi ser ned på lyngen mens vi går og får øye på noen blåbær. Vi plukker noen bær her og der og spiser dem, godt, for å få litt energi med på turen. I skogen, langs stien, ser vi også at det har gått elg mange steder. Elglort vitner om det. Vi følger en av stiene som går ut mot fjellveggen igjen, på mosegrodde, kjempestore steiner med noen små furutrær i pussige, trolske formasjoner. Slik fortsetter vi, kanskje en halv time i rolig tempo, før vi kommer til toppen. Endelig. Vi ser opp og langt mot øst, til en dal i enden av Jutulhogget. Tylldalen. Jutulhogget ender i Midtskogen.

Jan Marius Khan og Lena Simonsen nyter turen i Jutulhogget – Spektakulært, fascinerende og litt skummelt, synes de.

Flere kilometer
Jutulhogget er om lag 2,5 kilometer langt fra stedet hvor det starter med fjellsiden ved informasjonstavla og til utløpet der framme. Det går an å gå videre ned mot Tylldalen og vende hjem på andre siden av juvet, men vi rusler tilbake omtrent på de samme stiene som vi kom. Vi får øye på to turgåere, kun noen meter fra fjellsiden som skjærer nedover sørsiden av Jutulhogget. Vi stopper og hilser på dem. Hei! Hva synes dere om Jutulhogget?
– Vi synes det er både spektakulært og fascinerende, sier Lena Simonsen og Jan Marius Khan. Men de holder god avstand til fjellsidene.
– Jeg har høydeskrekk og synes det er litt skummelt på stien langs kantene her, sier hun.

Det er mange spesielle formasjoner på de små trærne på kanten av Jutulhogget.

Fjelltur
De to – som er fra Oslo – forteller at de er på ferie i Østerdalen. Målet for turen var Tronfjell, et 1666 meter høyt fjell noen mil lengre nord. Der kjørte de Norges nest høyeste bilvei til topps dagen før vi møtte dem. Men de var uheldige med været og så bare skyer og skodde. Om det hadde vært solskinn, ville de sett fjell på fjell på fjell på fjell, nesten over alt.
De hadde også vært på tur i Alvdal vestfjell, ved Sølenkletten, som er et populært turmål for fotturister. De fant fram til Jutulhogget ved å søke på internett etter attraksjoner i Østerdalen.
– Dejå! Lena forteller at hun hadde ligget på fjellkanten og ropt ned i Jutulhogget. Noen sekunder senere kom lyden tilbake i et fantastisk ekko. Moro. Vi ønsker dem god tur videre og rusler i rolig tempo nedover den litt kronglete stien tilbake.

David Olsen og Aina Opseth nyter en naturopplevelse i Jutulhogget i Østerdalen.

Trollstein
Plutselig får vi øye på en spesiell stein. Den har form som et troll og kanskje er det nettopp trollet – jutulen – fra sagnet. I naturen er det mange pussige formasjoner, om man tar seg tid og ser nøye på steiner og trær og det andre som finnes der. Halvveis på turen tilbake møter vi to andre turgåere. Det viser seg å være David Olsen fra Stange og Aina Opseth fra Brumunddal som er ute på tur – ferie. En tur i Jutulhogget er en fin naturopplevelse å ta med seg når man kjører riksvei 3 i Østerdalen, synes de. Egentlig tenkte Opseth å reise til Geiranger. Men de fant ut at Østerdalen er mer enn kjedelige skoger, mil etter mil.
– Vi så på Tiuren på Koppang, vi stoppet ved den kjempestore stålelgen en mil lengre nord, og vi var på toppen av Tronfjell. Da vi så skiltet til Jutulhogget, tenkte vi at det kunne vært fint å se hva som skjuler seg i skogen her, sier de, og angrer ikke et sekund på at de tok turen til Jutulhogget. Vi takker for praten og går forsiktig nedover på de store steinene og stien tilbake til informasjonstavla.

Kanskje dette er trollet – jutulen – som hogg i fjellet…

Fjellets brøl
Et brøl ramler som et ekko i fjellveggen. Er det ekko fra trollet – Rendalsjutulen. Hvem vet? Eller er det bare en turist? Jutulhogget ligger som et dypt og langt skår, på tvers av fjellet mellom dalførene Rendalen og Østerdalen i Alvdal. Hvordan ble Jutulhogget til? Det har folk spurt seg om i mange hundre – kanskje flere tusen – år. Derfor er det også fortalt mange sagn om hva som skjedde. Det var en gang en jutul – et troll med urkraft og menneskelige egenskaper – og det het Rendalsjutulen.

– En spennende naturseverdighet. Det er morsomt å se hva naturen kan vise oss, sier Hanne Vilke og Jan Aashildrød noen meter innenfor kanten av stupet ved Jutulhogget.

Øksehogget
Denne jutulen gikk tom for vann på kverna si da han lagde mel. Derfor kikket han over på andre siden av kjølen – fjellet – hvor han så store mengder vann i elva Glomma. Jeg tar vannet fra Glomma og leder det i ei renne over til Rendalen, tenkte jutulen. Rendalsjutulen hogg i fjellet med øksa si, en gang, to ganger og mange flere ganger. Dette skjedde mens alvdalsjutulen – jutulen på andre siden av kjølen – lå og sov inne i Tronfjell. Men da Rendalsjutulen nesten kom gjennom fjellet med øksa si, så bråvåknet Alvdalsjutulen. Alvdalsjutulen tok fram øksa si og kastet den i vill fart mot Rendalsjutulen, traff ham rett i skallen, slik at han døde tvert og ble liggende begravet i Jutulgrava i ei stor steinrøys i munningen på Jutulhogget. Der ligger han den dag i dag. Ta turen til Jutulhogget og se selv.

FAKTA
Jutulhogget ligger to mil sør for Alvdal sentrum nord i Hedmark. Det er skiltet som severdighet langs riksvei 3, men de aller fleste kjører forbi på dette som er en av hovedfartsårene mellom Oslo og Trondheim.
Jutulhogget naturreservat er fredet, det er en av Nord-Europas største juv – canyon.
Jutulhogget ble dannet ved avslutningen av siste istid idet den største bredemte sjøen, Nedre Glåmsjø, ble tappet fra en høyde på 665 meter over havet til 510 meter over havet, ifølge den kvartærgeologiske verneplanen.
Ved Jutulhogget er det satt opp en parkeringsplass med toaletter, og noen benker, til turister. Fra dette stedet er det kun om lag hundre meter å gå til kanten av stupet i vest, hvor informasjonstavla står.
Jutulhogget er et viktig område, både med tanke på landskapet, planter og blant annet fugler.

Tekst og foto: Harald Vingelsgaard,BoCM
Artikkelen er tidligere trykket i Bobil- og CaravanMagasinet

PS
Sesongen for fotturer ved Jutulhogget strekker seg vanligvis fra mai til desember. Du kan gå kort eller langt. Den lange ruta rundt Jutulhogget kan være krevende. Les mer om turmulighetene ved Jutulhogget på Ut.no (ekstern lenke).

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *