En smak av Østersjøen

København fra sjøsiden. Her representert med “Den sorte diamant”. Foto: Knut Randem.

Vi hadde andre planer, men med bobil har vi det privilegiet at vi kan skifte mening. Først og fremst var det værutsiktene som fikk oss til å kjøre over til Danmark hvor første stopp var København med sentrumsnær bobilparkering.

Vi har vært mange ganger i København, men i år gjorde vi det litt annerledes. Etter en ”helaften” med middag i byen, tok vi dagen etter ”Hopp-on-hopp-off-båten” i havneområdet. Det kan vi ikke huske at vi har gjort tidligere. Det ga oss en ny opplevelse av byen med både helt ny og gammel arkitektur. Den pågående jazzfestivalen satte dessuten farge på byen på sin måte.

Bobilparkeringen København Citycamp har utsjekking før kl 20 dagen etter ankomst. Det gjør at du lett kan bruke halvannen dag i København. Da vi kjørte videre tidlig på kvelden, hadde vi ikke tenkt oss langt. Vi siktet mot Kalvehave havn og bobilparkeringen der.
Vi var kveldens første gjest så vi måtte se oss litt rundt før vi skjønte hvor vi skulle stå. Til gjengjeld fikk vi orkesterplass i båthavna til en nydelig nattehimmel og utsikt mot brua til Møn.
Det kom bare to bobiler til i Kalvehave havn denne juli-kvelden.

Vi hadde aldri vært på Møn og den spesielle klippen Møns klint. Veien var heller ikke lang dit den neste formiddagen. Der finnes et geologisk opplevelsessenter som tar for seg Danmarks opprinnelse i jordas krittid. Ned til stranda og utsikten mot Møns klint er det anlagt trapper. Mange trapper og det føltes som om det var dobbelt så mange opp som ned.

Deretter var det en kort etappe til Nykøping F (F for Falster) hvor vi hadde en enkel overnatting på en campingplass, som var litt for langt fra sentrum til at vi brydde oss med å gå inn med en sen ankomst.

Falster er langt sør i Danmark og etter en kikk på steder med gamle camipingopplevelser var vi brått i Gedser hvor det hver annen time går ferge til Rostock i Øst-Tyskland. Så hvorfor ikke? Det tok omtrent 15 minutter fra vi kjørte inn på kaia og kjøpte billett til vi var om bord. Vi hadde ikke bestilt..

Fascinerende farger i øst

Rådhuset i Rostock. Foto: Knut Randem.

Med en ettermiddag på ferga, som tar snaut to timer fra Gedser til Rostock, var det kort vei til bobilparkering Ferienhof Dubberke i Sievershagen litt utenfor byen. Det er en lien bobilparkering på gress med strøm og enkle tømmemuligheter.
Etter middag ble det buss til byen og byvandring i en trivelig by. Allerede fra første by i Øst-Tyskland slo det oss hvor nyoppusset og fargesterke bygningen er. Det er gjort en stor innsats etter murens fall.

Sjarmerende gater og marked i Stralsund. Foto: Knut Randem.

Vi startet neste dag en reise østover i – for oss – en del av Tyskland vi aldri tidligere har vært i. Vi var kanskje fortsatt i overkant interessert i å finne litt sol, men tok oss tid til å oppleve underveis.

Byen Stralsund var helt ukjent for oss der den ligger som en portal til øya Rügen. Byen har skiftet eiere i flere kriger gjennom historien. Som så mange andre tyske byer ble den svært ødelagt under krigen, men den var bygget opp igjen i sin opprinnelige stil og har en fin sjarme. Stralsund bobilparkering – Caravanstellplatz an Rügenbrücke – ligger en kort spasertur på 20 minutter fra sentrum. Den har tømmestasjon og strøm, ellers er det ingen fasiliteter her.

Ferieøya Rügen
Neste etappe bar ut på øya Rügen hvor vi selvfølgelig(!) måtte overnatte i Bergen. Et sentralt sted med en utmerket bobilparkering, Caravanplatz Rügen , i gangavstand til sentrum. Byen var nok sommerstille, men stedet er nok en fin mellomstasjon på vei til eller fra ferga til Trelleborg. Vi kjørte ikke direkte til Sasnitz og ferga, men så oss om på øya i et par dager. Jeg vil absolutt anbefale å stanse ved Prora, Hitlers vanvittige påfunn av et byggeprosjekt – 4,5 kilometer med sommerleiligheter for fortjente arbeidere. Han rakk aldri å fullføre, og i dag står det kun en kilometer bygningsmasse og forfaller bare 150 meter fra de flotte strendene som omkranser hele øya.
Vi skal tilbake til Rügen.

Dette skulle blitt et 4,5 kilometer langt feriekompleks, men Hitler rakk ikke å fullføre. Nå blir det muligens tatt i bruk som hotell. Foto: Knut Randem.

Vi tok oss etter hvert til Satsnitz, men der var det ikke like enkelt å få plass på ferga. Likevel ble det bare noen få timers ventetid for oss som ikke hadde bestilt plass.

Fergeturen til Trelleborg tok mindre enn firetimer og vi fikk derfor en sen ankomst. Vi sktet oss inn mot bobilparkeringen i Skanør havn, men den var full. Vi tok i stedet til takke med en ordinær parkeringsplass ved stranda sammen med tre andre bobiler. Vi måtte bare passe på å komme oss ut før badegjestene fylte plassen.

Denne runden kan du godt ta på en uke uten å ha det for travelt, men vi tok en annen vei hjem. Vi lå først stille en uke i Skåne og kjørte deretter langs østkysten av Sverige og Gøta kanal på veien hjem. Det ble en behagelig tre ukers rundtur.

Knut Randem

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *