Én million matforgiftet i utlandet

(NW): 29 prosent av oss oppgir å ha blitt matforgiftet i utlandet, ifølge ny undersøkelse.
22 prosent har blitt matforgiftet i utlandet én gang, mens sju prosent har opplevd det flere ganger. Det viser en undersøkelse YouGov har gjort for Anticimex.

Av Kjell M. Kaasa

Den største synderen er Campylobacter-bakterier, som står for halvparten av alle typer smitte nordmenn pådrar seg i utlandet og som innrapporteres til Folkehelseinstituttet. Asia og land rundt Middelhavet går igjen.
– Disse bakteriene kan gi diaré. En rekke dyr og fugler bærer bakteriene i tarmen. Bakteriene finner ofte veien til maten via dårlig håndhygiene. Mennesker blir smittet gjennom forurenset drikkevann eller matvarer, sier næringsmiddelteknolog Hanne Høgberg i Anticimex.

Sløyf egget
Salmonella-smitte er en god nummer to i statistikken. Symptomer som diaré, hodepine, magesmerter og kvalme har ødelagt mange ferieturer. Diareen kan i sjeldne tilfeller være langvarig og alvorlig.
– Salmonellabakterier er mye vanligere i utlandet enn i Norge, i for eksempel egg- og fjørfeprodukter. Det øker faren for at vi ikke tar de nødvendige forholdsreglene når vi er på tur. Bløtkokt egg til frokost er risikosport i mange land, sier næringsmiddelteknologen i Anticimex.
Forekomsten av salmonellose økte kraftig i Norge fra tidlig på 1980-tallet, men antallet meldte tilfeller har stabilisert seg de siste årene. Tyrkia og Thailand er landene som flest nordmenn pådrar seg smitten i, fulgt av Spania og Egypt.

Viktig oppvarming
– Ferierende nordmenn kan trygt bli flinkere til å ta forhåndsregler ved inntak av mat, både hva vi spiser og hvor vi spiser, sier Høgberg.
Du bør være særlig forsiktig med kalde buffeer som står i romtemperatur. Du har liten kontroll på hvor lenge maten har stått framme, eller om den er blitt varmet opp skikkelig eller kjølt ordentlig ned på forhånd.
– Hamburgere, kylling, fisk og skalldyr bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Dersom du er usikker på om tilberedningen har skjedd med tilstrekkelig varme, kan det være best å spise noe annet eller et annet sted, sier hun.
Vann fra kran er trygt til kaffe og te fordi det kokes. Kranvann kan derimot inneholde sykdomsfremkallende bakterier. Flaskevann mot tørsten er det sikreste.
Iskrem er også en god måte å kjøle seg ned på, men særlig softis er et risikoprodukt i forhold til matforgiftning hvis rutiner for renhold ikke er fulgt.

Dette blir vi syke av:

Spiste dårlig mat: 48 prosent
Dårlig hygiene der jeg spiste: 23 prosent
Isbiter i drikke: 2 prosent
Vasket ikke hendene mine: 2 prosent
Spiste softis/kuleis: 1 prosent
Annet: 8 prosent
Vet ikke: 16 prosent

(Kilde: YouGov. Respondentene har svart på hva de tror var årsaken til matforgiftningen.)

Hygienetips i utlandet:

1) Vask hendene.
2) Drikk vann fra flaske, kjøpevann.
3) Unngå buffeer som står lenge fremme i romtemperatur.
4) Unngå mat som ikke er skikkelig oppvarmet – kjøttfarse, kylling, fisk og skalldyr. Ikke spis rå eller bløtkokte egg, bløt eggerøre eller andre eggprodukter som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet. Kylling og andre fjørfeprodukter må være gjennomstekt helt inn til beinet.
5) Unngå majones, oster, mousser og lignende desserter som er laget av upasteurisert melk, fløte eller rå eggeplommer. Yoghurt er ok.
6) Ikke spis is som ikke er pakket inn.
7) Frukt og grønnsaker – skyll ordentlig!
8) Brød er trygt å spise. Nyt brødet fra lokale bakerier.
9) Barnemat. Reiser du med barn, kan det være lurt å pakke ned noen glass med barnemat. Fyll på når du er kommet fram til feriestedet.
10) Har du vært uheldig og blitt matforgiftet, er det viktig å gjenopprette væskebalansen ved å drikke mye.

(Kilde: Anticimex)