Ekte norsk gardsmat

Nordmenn har fått smaken på det norskeste i matveien, og landets bønder griper tidsånden som sier at ost, syltetøy og pølser skal være kortreist, ha stamtavle og være foredlet på bærekraftig vis.

I ostebygda Undredal kan du både campe og handle kortreist mat.

Campingfolket har gjennom alle tider hatt sansen for å hente med hjem stinkende franske og danske oster, jernharde spanske pølser eller tyske sylteagurker. Mat med minner, mat å nyte, gilde gaver å gi til dem som har nok nips i hyllene, og artige historier å fortelle om stedet der du handlet godsakene.

Smaksopplevelser
To somrer med mer eller mindre pandemistengte grenser har lært feriefolket at norsk mat på norske fat gir minneverdige smaksopplevelser i omgivelser man minst venter det. Vi oppsøker norske gardsmatbutikker for å handle, nyte og å lære om norsk matkultur.

Høyt henger de og røykt skal de smake.

Bernt Bucher-Johannessen er daglig leder i Hanen, en interesseorganisasjon for et par hundre norske gardsmatbutikker. Han er sikker på at nordmenn på pandemiferie i hjemlandet har medvirket til oppsving for norsk gardsmat.

Feber i Hardanger
– Reisevanene har endret seg og det vil være varige endringer, mener Bucher-Johannessen som medgir at enkelte ferieopplevelser i matveien koster litt mer her i landet, men nordmenn er gjennomgående godt avlønnet sammenlignet med lønnsmottakere i andre land.

– Ikke noe å skamme seg over å feriere i eget land, som er noe helt annet enn landet du opplevde som norgesturist for 30-40 år siden. Det gjelder ikke minst i matveien med alle nye serveringssteder som spretter opp og serverer lokale spesialiteter, sier Bucher-Johannessen. Han snakker om sider-feber i Hardanger og han forklarer denne godlynte epidemi med kvaliteten på varene.
– Nå brukes det topp råvarer over hele linjen, og derfor kan også prisene forsvares, mener han.

Ekte eldhusrøykt betyr mye røyk og lite ild og André Brunborg kan triksene.

Skaper akutt reiselyst
Nå er det like gjevt å by gjester ost fra en gard i Valdres som det er å sette på bordet feriens ostefangst fra Brugsen i Danmark. Norske ostemakere ved og utenfor allfarvei sanker medaljer og heder i internasjonale kåringer.

Akutt reiselyst oppstår når vi cruiser gjennom landsoversikten til Hanen og andre nettsteder som reklamerer for gardsmat. Hør bare; Vestavin, Kystvilt, Det sorte får, Hyggen eplemost, Strilalam, BesteFarHuset, Elin’s drøm, Sideriet, Villfisken og Smak av Sogn, supplert med heimestrikka sokker og votter i urnorske mønster.

Monika Bjørsvik forlot storindustrien og satset på landhandel.

Oppdage eget land
Pandemiårene gjorde oss til oppdagelsesreisende i eget land. Vi tar bilder av den velfriserte norske landsbygda og solen går aldri ned over vogn eller bil. Duften av lokalt ystet ost, speket elg og smakfullt og bakverk blir turens snakkis. Takk til de driftige sjeler som høster og foredler ressurser fra fjellheim og kyst.

Halsstarrige bønder
Hanen-sjefen sier det slik: – Vi har fått alle disse enestående tilbudene fordi halsstarrige bønder vil skape noe der de har sine røtter. Dette er viktig lokal verdiskaping.

Vi benker oss i fjøset hos en av disse stabeisene – Karin Mo Valland på Sjuragarden i Nordheimsund sentrum. Familien avviklet melkeproduksjonen i 2016 og plantet jordene til med 8000 epletrær, 1400 pæretrær og innredet en gardsbutikk der det før sto dyr på bås. Trærne gir 80 tonn epler, noe til salg i landets butikker, resten blir sider. Fruktgrossistens lastebil har tatt over etter melkebilen.

Gardsbutikk av enkleste slag, egg fra frittgående høner og vipps så har du betalt.

Dialekten er viktig
– Vi måtte jo finne på noe, sier gardsbutikksjefen og løfter fram en flaske med sider og en med eplajuice. Ja, det heter eplajuice, der i tunet er de tro mot dialekten. Designen på etikettene til juice og sider er inspirert av lokale mønster på et åklede. Flasker og kartonger på geledd, drikke med og uten alkoholprosenter, alt laget på håndplukkede epler, påført serveringstips. Alle kriterier for kortreist mat og drikke blir innfridd på Sjuragarden. Epletrærne står på geledd ti skritt unna butikkdøren. Nå regjerer niende generasjon på bruket som strekker seg helt ned i Hardangerfjorden. Solide røtter. Idyll i store doser.

Kreativiteten på det tidligere melkebruket resulterer i et mangfold av varer i butikkhyllene.

Ingen kvikk-fix
Karin supplerer med lokalhistorie og fortelling om funn av sjeldne mynter og deler av sverd fra den tid hardinger trengte slik redskap.

– Det er ingen kvikk-fix å legge om driften, men bønder i Hardanger har alltid vært framoverlente, sier den tidligere melkebonden og peker på rekker med fargerike syltetøyglass, 12 ulike sorter. Karin har søkt ny lærdom både innenlands og i fagmiljø utenlands, og bestemte seg for å ta kontroll over hele verdikjeden.

Kjekt å servere på heilnorsk vis pølsa som ble årets suvenir fra Skjåk.

Italienske vibrasjoner
– Vi bønder er vant til å ha det travelt, og nå er jeg også en del av butikken. Folk vil høre om både garden og produktene, forklarer Karin og veileder en besøkende bort til hyllemeterne med både kortreiste og kontinentale ingredienser på glass og i poser. Nomadene blant campingfolket får italienske vibber når etiketten forkynner Pepperocini Farciti al formaggio på glasset. Lutro Gard ved Sørfjorden har sikret seg hylleplass med sine paradisepler, og et mektig måltid kan krones med et krus brenneslete fra Hestnesøyra i Nordfjord.

Personlig veiledning skjerper både matlysten og kjøpelysten.

Gardsbutikksjefen har gjort seg de samme erfaringer som Hanen-sjefen, Bernt Bucher-Johannessen, nordmenn har oppgradert nysgjerrigheten på det ekte norske og fornyet sin kjærlighet til fedrelandet i løpet av to år med reiserestriksjoner. Jungeltelegrafen tikker ut tips. Det har oppstått sider-ruter i Hardanger der besøkende krysser av på kartet hvor mange gardstun de har besøkt.

Et bankende hjerte
Landhandler Monika Bjørsvik på Evanger i Voss har et bankende hjerte for norsk gardsmat. Hun fyller hyller og frysedisker med varer fra produsenter som er for små til komme inn hos de store kjedene.

Ti meter mellom butikkhylle og epletre, Karin Mo Valland har lov å betegne eplajusen fra Sjuragarden som kortreist.

– Det er viktig for å holde liv i bygdene, mener Monika som kjenner Bygde-Norge godt fra sin forrige yrkeskarriere. Den 10. oktober kl. 10.00 i 2014 åpnet hun Evanger Landhandleri.
– Vi fikk nyss om at butikken kunne bli lagt ned, og mister ei bygd butikken, er det en nerve som blir ødelagt. Det er jo få møteplasser ellers i bygda, sier hun som er utdannet pølsemaker, men har lang tid bak seg som produksjonsplanlegger hos Nortura, bøndenes landsomfattende foredlingsbedrift for kjøtt, fjørfe og egg.

Evanger Landhandleri er bevisst på å gi hylleplass også til småprodusenter.

Handkinna smør
Nå engasjerer Monika seg i et prøveprosjekt der resultatet kan bli at salgsperioden for norske epler forlenges betraktelig utover i vinterhalvåret. Hun samarbeider med et stort fruktlager i Hardanger. Det vil gagne både forbrukere og bønder, mener hun som har gjenbrukt gamle eplekasser i tre til dekorative hyller i butikken. Nå er kassene lastet opp med blant annet øl fra floraen av småbryggerier.

Landhandleren liker å snakke om maten hun selger, brødene som bakes her, og hun kjenner historien bak handkinna smør fra Voss og rakfisken fra Jølster, de medaljevinnende ostene fra Fana og langsomt modnete fenalår fra nærområdet. Raust deler hun ut profesjonelle råd til dem som vil tørke eget pinnekjøtt, og pølsemakeren har tarmer til salgs for den som vil stappe sine egne pølser.

Epler fra Hardanger kan være så mangt.

Avromantiserer
I kjøkkenet bak den lille kafeen lages nasjonalretten med de utallige navn – raspeballer, og fleskepannekaker inneholdende flesk som er bearbeidet tre kilometer unna steikepanna hennes. – Alt lages fra grunnen, understreker ambassadøren – som om vi våget å tro annet.

– Folk er lei alle tilsetningene som er nødvendige i industriprodusert mat, er opptatt av hvordan maten er produsert og hva den inneholder, hevder hun og avromantiserer kontant at storsalget av gardsmat forklares med at nordmenn er nyforelsket i det heilnorske i fast og flytende form.

Brygg en kopp Midtsommardraum hvis Kvardagste ikke virker.

Historien viktig
Den misjonerende landhandleren med fartstid fra giganten i norsk matindustri farter nå rundt til de små leverandørene etter både seintvoksende høyfjellsjordbær og sider fra bygdene i fjordkanten. Tre krokete veikilometer unna butikken henter hun pølser og korv i alle varianter i røkeriet der det fyres så det ryker.

Syltetøy laget på garden i rikelig mange varianter.

– Historien bak er viktig for alt jeg selger, sier Monika og peker på en liten trekasse, importert fra India og først brukt til å støpe murstein. Og like etterpå anbefaler hun varmt en gammeldags neglebørste med naturbust, en av de utallige småtingene som sammen med menneskene skaper atmosfære i et ekte landhandleri.

Skal det bli Hardanger-frukt av toppklasse, må trærne til Karin Mo Valland pleies året rund.

Hanen-merket er lett synlig hos medlemsbedriftene.

Flere butikker
Hovedveien mellom Bergen og Østlandet – E16, jager forbi et par hundre meter bortenfor butikken i kraftbygda Evanger. Veifarende i bobil eller med vogn på slep, hyttefolk underveis til tettbygde grender i Myrkdalen eller på Filefjell, er viktige kundegrupper for nærbutikken og bygdefolks treffpunkt en kopp kaffe med ferske kanelsnurrer til. Monika Bjørsvik og familien har etablert et tilsvarende landhandleri i Bergen, og enda et utsalg ved den nasjonale turistveien, riksvei 7 gjennom hyttegrenda Kvamskogen. I Herand i Hardanger har de bygget opp en helautomatisert butikk.

Tekst og foto: Magne Reigstad, BoCM

Artikkelen er tidligere publisert i Bobil- og Caravanmagasinet
Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *