2020 begynte jo så normalt, men vi skjønte snart at noe var i gjære. Så kom frykten etterfulgt av likegyldighet og utålmodighet. At bobil er et meget godt alternativ i slike tider, var det mange som skjønte.
Året da avstand til andre ble viktig. Her fra en høsttur til Vega. Foto: Knut Randem.
I januar var vi som vanlig på CMT-messa i Stuttgart, men bare noen uker senere ble det tydelig at det ikke ville bli noen flere turer utenlands i 2020 – verken til messer eller på fabrikkbesøk. At Norge stengte ned 12. mars kom ikke som noen stor overraskelse – selv om vi ikke hadde fantasi til å forutse alt som skjedde.
Dagen etter begynte grensene i Europa å stenge og vi fikk et par intense uker der vi gjorde vårt beste for å bidra med god informasjon til de leserne som befant seg på tur sør i Europa og ville hjem. Da gjorde det ikke så mye at vi selv ble satt i isolasjon i to uker.
På vårparten ville vi normalt vært opptatt av å skrive om reisemål i hele Europa, men hvorfor skulle vi gjøre det når grensene stengte? Vi har latt det være vår praksis i et år med svært ujevnt smittetrykk i Europa. Da var det bedre å skrive om de nære reisemålene.
Vi omtalte et forslag om å ta påsken i egen kommune og fikk voldsom kjeft for at vi i det hele tatt kunne finne på å omtale noe som medførte at vi flyttet oss utenfor hjemmet. Uka etter dro et par av de mest ufine kommentatorene på Facebook på påsketur i egen kommune…
Jeg nevner dette for å illustrere at holdningene blant leserne har vært i stor bevegelse. Etter den første redselen ble noen etter hvert likegyldige, men de fleste har nok hatt høy bevissthet om smittevern gjennom hele året. Enkelte har blitt utålmodige og kunne ikke skjønne hvorfor de ikke kunne reise utenlands. Men de fleste har vært tålmodige og har holdt seg i Norge i 2020.
Bobilboom
12. mars stanset salget av bobiler. Nesten momentant. Fire uker senere var påsken over. Media utenfor vår egen andedam hadde begynt å skrive mye og positivt om norgesferie og hvor fint det ville bli å gjøre det i bobil. Salget kom i gang igjen og «alle» forventet at det ville bli en bobilboom.
Det ble det, men ikke i nybilmarkedet. Det fortsatte å korrigere seg ned etter år med stor økning i salget. Det var i bruktmarkedet boomen kom. Det passet jo bra ettersom lagrene av brukte bobiler nok var større enn ønskelig hos mange forhandlere.
Redaksjonen beregnet for noen uker siden at det trolig har kommet 2 500 flere bobiler på veiene i år. Mange av dem har ikke hatt skilt på flere år. Også mange campingvogner kom fram fra glemselen.
For forhandlerne må jo dette ha vært bra. Det er dyrere å ha en brukt bobil til 600 000 kroner på lager enn en ny bobil som koster 1 million ut. Avgift betales som kjent ikke før bilen skal registreres.
Likevel har det vært konkurser. Tre mindre konkurser, den ene for andre gang, kom neppe som følge av pandemien. En større konkurs hadde nok også sin bakgrunn i forhold før 2020 brøt løs.
For kundene er det alltid plagsomt om forhandleren går konkurs. Hvem skal ta garanti- og reklamasjonsarbeidene? Fabrikkgarantien gjelder som regel i to år. Den norske reklamasjonsretten i fem år er det bare å glemme. Men det er ikke bare å gå til en annen merkeforhandler og forlange at de utfører garantiarbeidene.
Forhandlerne får refundert en lav timepris fra fabrikken. Så hva skal de gjøre når de ikke har hatt inntekt av salget? En inntekt som er ment å dekke opp differansen mellom fabrikkens refusjon og faktisk kostnad. Dette er et alvorlig problem, som bransjen bør lete etter en løsning på.
Politisk forundring
I det politiske liv har det også i år vært flere forslag om endringer i vilkår som vedrører bobil. EU holder på med å revidere førerkortdirektivet. Spørsmålet om det skal være mulig å kjøre annet enn elektriske biler opp til 4 250 kg på førerkort i klasse B er et av mange temaer i denne revideringen. Vi må nok vente enda et år før vi får se resultatet. Så har du helse til det så ta heller C1-lappen. Det koster om lag 20 000 kroner og kan kanskje være en del av forhandlingene når du kjøper bobil?
Ellers har vi latt oss forundre over at samferdselsministeren ikke uten videre går inn for at alle biler i kjøretøygrupp M1 betaler det samme fergeforskuddet som vanlige personbiler. Det er da ikke så mange biler i M1 over 8 meter? Det kunne blitt et billig poeng til ministeren (se artikkel i går).
Ellers har et samlet storting etterlyst flere tømmestasjoner. Langs statlige veier bør Statens vegvesen og Nye veier AS få et tydeligere ansvar for tømmestasjoner. Ansvaret kan ikke kun tillegges kommunene og deres ofte tilfeldige vurderinger.
Det har vært et annerlede og til tider krevende år. Redaktør Knut Randem har opplevd rekorhøye lesertall. Foto: Ellen Randem.
Et godt bobilår
Selv om dette har vært et annerledes og kanskje vanskelig år, så har det også vært mulig å nyte bobillivet på det beste. Selv har vi 85 overnattinger i bobilen hittil i år. Det har vært turer preget av Antibac, avstand og gode rutiner. Smittevernet har stått i fremste rekke. Vi har ikke vært så sosiale som vi pleier, men for noen fantastiske turer det har blitt i vårt vakre land.
Nå er det like før vaksinene mot Covid-19 begynner å komme til Norge. Det gjør at vi ser fram til et bedre og mer normalt bobilår i 2021. Likevel skal vi være tålmodige en stund til. Det er ikke gjort i en håndvending å slå ned en slik pandemi. I vår egen langtidsplan står Frankrike for tur neste år, men den turen må vi kanskje la ligge et år til…
Vi ønsker lesere og annonsører en god jule- og nyttårsfeiring og takker for et spesielt, men interessant år med rekord i antall lesere. Vi ser fram mot 2021 med optimisme.
Knut Randem
ansvarlig redaktør
Bobilverden.no
Del gjerne vårt julekort med andre.
