Nå nærmer «vintersesongen» seg igjen, og for de som har mulighet til å oppholde seg sør i Europa om vinteren står kanskje Spania for tur. For her er det mange fine steder du kan besøke med bobil.
Det var karnevalstid i byen Cáceres da vi kom dit. Vi ble blant annet møtt av dette damekoret som sang så flott.
Journalisten flyttet inn i bobilen sist vinter og dro på tur mot Portugal. Det kan du lese om her. Men det er en stund til han og fruen flytter inn i ny bolig så det blir flere reportasjeturer til sydligere deler av Europa. Her kan du lese hva Sør-Spania kan by på:
På reisen traff vi mange engelskmenn, tyskere og nederlendere. Noen nordmenn har også sin adresse på sydligere breddegrader når kulda biter hjemme i Norge. Den norske krona ble utover sist vinter bare svakere og svakere, men engelskmennene vi snakket med var mer opptatt av «brexit». Altså Storbritannias uttreden fra Den europeiske unionen (EU).
Det er ikke like gode veier overalt. Men alltid med utsikt over vakre, hvite landsbyer.
Får bare bli i tre måneder
– Dersom jeg hadde visst at konsekvensene av «brexit» ble at vi bare får lov til å bli i Spania i tre måneder, ville jeg definitivt ha stemt for å bli i EU, sier en av engelskmennene. Andre gir også tydlig uttrykk for at de synes «brexit» var en dårlig plan, men nå har de ikke noe valg.
Mat spiller en viktig rolle i spansk kultur.
Etter tre måneder må engelskmennene reise hjem, mens vi andre kan være igjen og nyte sol og høyere temperaturer gjennom hele vinteren. Mange bor i bobilene sine, men vi møter også flere som har trukket med seg campingvogna fra kalde nord.
Det er ingen tvil om hvor vi har havnet.
Selv startet vi vår første utforskning av Sør-Spania i Toro, som ligger nordvest for Madrid. I en bar, i nærheten av en bensinstasjon, nøt vi en velsmakende spansk rett: Tortillas.
Ingen planer for plassen
Videre langs motorveien var det usedvanlig stille, men regelmessig fikk vi se vakre rovfugler som vi kunne beundre. Ved neste bensinstasjon sjekket jeg på Google om spansk gasoleo er det samme som diesel. B7, er greit.
Elektrisitet i Spania: Det er forbløffende hver gang alt fungerer.
Da vi igjen kjørte videre og så på landskapet vi passerte, tenkte jeg på en artikkel fra en utenrikskorrespondent i en avis i Spania jeg nylig hadde lest, og som likte «tomheten» i Spania. Alle de plassene man har her uten å ha planer for dem.
Og det er det jeg synes er så bortkastet. Man burde gjøre noe nyttig med plassen man har, og jeg ser for eksempel latterlig få solcellepaneler i det solrike landet.
En liten, intim flamencokonsert full av lidenskap og ild.
Mange fugler på veien
På vei sørover var den historiske landsbyen Cáceres målet vårt. På veien dit så vi mange flere fugler: bietere, traner, gribber og dusinvis av storker for å nevne de minst vanlige.
Cáceres er en vakker gammel by. Selv om kalenderen viser at det er midt i februar, er det allerede behagelig varmt.
For det meste kjørte vi på en svingete vei med nesten ingen annen trafikk. Bensinstasjoner og kafeer var ganske sjeldne å se på denne ruten, men heldigvis fant vi en stasjon hvor vi kunne fylle opp tanken igjen.
Bak den bensinstasjonen var det et stort område med bemerkelsesverdig stablede steiner. Da jeg ba pumpevakten fortelle, lo han og sa: «Nei, nei, ikke noen steingale mennesker…».
Veibanen er ikke like god overalt, men takket være gode fjærer og støtdempere på bilen går det bra. Av og til passerte vi hvite landsbyer, som ser ut til å sitte fast mot en fjellside.
Den romerske broen i Alcántara ble bygget mellom 104 og 106 e.Kr. under keiser Trajan.
Gammel romersk bro
Like utenfor Alcántara ligger den romerske broen, som kommunen har hentet sin berømmelse og sitt navn fra. For ordet Alcántara er avledet av det arabiske ordet for «bro».
Broen ble bygget mellom 104 og 106 e.Kr. under keiser Trajan. Med sine 194 meter spenner den over elven Tejo og er inngangsporten til Portugal.
At tranen ikke er en fremmed fugl så vi i restauranten vi valgte. Store tegninger av forskjellige fugler hang i Extramadura, regionen vi nå ankom. Et fugleområde par excellence.
Private sanitæranlegg på hvert plass. Enkelt, men rent og bare for oss.
Campingplassen tilbyr private sanitæranlegg på hver plass til gjestene. Kun det grunnleggende, servant, dusj og toalett, men alt var rent og «ditt». Selv ble vi i tre netter for å besøke byen, jobbe litt og vaske i bilen.
Rundt 20 varmegrader
På campingplassen suste en liten spurv forbi oss. Litt senere kom en flokk blåskjærer. Vakre fugler, som er begrenset geografisk område. I tillegg hører jeg mye fuglesang som jeg ikke kan identifisere. Langs veien så vi et tre med et storkerede i fire «etasjer».
Selv om vinteren ennå ikke har sluppet taket lenger nord i Europa, har vi vår med temperaturer så høye som rundt 20 grader. Det som ellers skiller seg ut for oss er det store antallet med engelsk registrerte kjøretøy på veiene. Mange bobiler med andre ord.
Et eneste stort rot
Ledningene og kablene man ser langs fasadene her nede er et eneste stort rot. Her kunne sikkert hvem som helst ha søkt på en stilling som elektriker. Inne i byen hørte vi spansk gitarmusikk, samtidig som vi spaserer rundt i historiske omgivelser.
Vi klaterer opp i et tårn for å få utsikt.
Vi havnet også midt i et karneval i Cáceres. Damene sang at det er en glede, akkompagnert av spansk klapping. Deretter ble vi invitert til å klatre opp i et tårn, og vi lot oss ikke be to ganger.
Fantastisk historie. Mange av bygningene er fra det 12. og 13. århundre og er rester etter romerne. Palmetrærne gir bygningene et historisk preg.
Enda mer utsikt.
De mange klimaanleggene, som henger fra fasadene på hus og kontorer, får meg til å innse at her har jeg ikke noe å gjøre om sommeren.
Camping blant appelsintrær og syngende europeiske kanarifugler.
Palmer og appelsintrær
Campingplassen i Dos Hermanas virker som en flott base for å besøke Sevilla. Vi står blant palmer og appelsintrær, bakken har samme farge som en tennisbane. Rundt oss synger den europeiske kanarifuglen sin høyeste sang.
Sevilla: uten tvil den vakreste byen i Spania.
Det var busstopp like ved campingplassen og vi satte oss på bussen til sentrum. Dette er kanskje den vakreste byen i Spania, ble konklusjonen etter at vi hadde gått av bussen. Men da jeg så den enorme køen av mennesker som ønsket å komme inn i Sevillas katedral måtte jeg undertrykke trangen til å gå rett tilbake til campingplassen.
Smale gater, smug – nyt en spasertur gjennom Sevilla.
Når jeg ser tilbake, sier jeg at det er bra at vi ikke snudde. Om kvelden kjøpte vi billetter til katedralen på nettet til neste ettermiddag. I Spania er livet for de over 65 år mye billigere.
Sevilla er også en grønn by, med vakre parker.
Et nytt minikunstverk hver dag.
Herfra går vi til Metropol Parasol, som er laget av tre. Fra 1842 sto det et overbygd marked på torget, som måtte vike plassen for et parkeringshus i 1973. Da de bestemte seg for å bygge en underjordisk parkeringsplass, kom de over rester av romerske og mauriske bygninger. Det måtte derfor utarbeides en ny plan for området.
Metropol Parasol er en imponerende trekonstruksjon.
Sevillas palasser er av enestående skjønnhet.
Spania og framenco
Etter en konkurranse ble den tyske ingeniøren Jürgen Mayers tegninger foretrukket. Ifølge juryen klarte han å integrere antikken i et konsept i tråd med de arkitektoniske ideene til Santiago Calatrava og Antoni Gaudí.
Flamenco danses også lidenskapelig utendørs.
Om kvelden besøkte vi en annen flamencokonsert. Å besøke Spania uten å delta på en flamencokonsert kan man tross alt ikke gjøre. Etter en flott kveld tok vi bussen tilbake til campingplassen.
Katedralen i Sevilla er ubeskrivelig vakker.
Uten strøm, vann og sanitæranlegg
Neste morgen forbereder vi bobilen for flere dager uten fasiliteter (strøm, vann, sanitæranlegg). Vi handler litt og drikker kaffe på en gigantisk Carrefour og setter kursen mot Granada.
Spania er også musikk. Med Alhambra i Granada i bakgrunnen.
Jeg prøvde å telle antall oliventrær på veien, men det ble for komplisert med kilometervis av oliventrær til høyre og venstre for veien.
I Granada håpte jeg på å finne en plass på parkeringsplassen ved inngangen til Alhambra, og heldigvis gikk det bra. Ingen fasiliteter og 35 euro i lavsesong, men vi har det bra, med solen på solcellepanelet vårt, så batteriet vil vare en stund.
Parkeringsplass P4, er i gangavstand fra inngangen til Alhambra.
Billig var det ikke for et sted uten fasiliteter. Men det er noen få minutters gange fra Alhambra…
Fra Granadas gamleby har du ofte utsikt til den ruvende Alhambra.
Det røde palasset
Alhambra (det røde palasset) er et middelaldersk palass og festning fra de mauriske herskerne i kongedømmet Granada i Andalucía.
Det ligger på et kupert platå på den sørøstlige grensen til Granada. Hele Alhambra-komplekset dekker et enormt område på 140 000 kvm.
Hvis du vil se alt, er ikke én dag på Alhambra nok.
Med billettene våre kjøpt på nettet og passene våre, kan vi gå inn i Alhambra så tidlig som kl 8.30. Fra P4, der vi står parkert, er det mindre enn ti minutters gange.
UNESCO har fastsatt et maksimalt antall besøkende per dag. Så kjøp billetter på nettet i tide.
Vi viser passene våre på Alhambra så mange som seks ganger den dagen. Men for et vakkert og historisk sted dette er.
I katedralen i Granada spilte denne musikeren kjente klassiske gitarkonserter.
Vi bruker den andre dagen i Granada til å besøke byens sentrum. I nærheten av katedralen spiller en musiker klassisk gitar. Vi nyter hans versjon av Rodrigos gitarkonsert Concierto de Aranjuez en stund. Dette var den første spanske komposisjonen som oppnådde internasjonal suksess etter den spanske borgerkrigen.
Det er en fryd for øyet å se på så mange historiske bygninger.
Et bevoktet sted
Rundt 100 km fra Alhambra ligger en egnet overnattingsplass i nærheten av en restaurant. Et sted også for lastebiler, bevoktet og alt. Men restauranten skulle ikke åpne igjen før kl 20.00, og det var meldt tre kuldegrader (stedet ligger på 1800 meters høyde).
På campingplassen La Garoffa ligger vi tretti meter fra Middelhavet.
Vi bestemmer oss da for å kjøre videre til Almeria. TomTom Camper finner ikke campingplassen La Garoffa her, men det gjør heldigvis Google Maps. Campingplassen har ikke for store plasser og en fin restaurant. Vi er knapt tretti meter fra Middelhavet: vannets brusen kan høres inne i bobilen. Vi sover fantastisk!
Tekst og foto: Willem D A Laros, BoCM
