Advokaten: Forhandler eller privat kjøp, to lover

Reklamasjoner styres av ulike lover om du kjøper privat eller hos forhandler. Foto: Knut Randem.

Reklamasjoner styres av ulike lover om du kjøper privat eller hos forhandler. Foto: Knut Randem.

Det er forskjellige lover som dekker deg om du kjøper bobil av en forhandler eller av en privatperson. Advokat Randi Munkeby trekker her opp de vesentligste forskjellene på Forbrukerkjøpsloven og Kjøpsloven.

Dersom du oppdager feil ved bobilen du har kjøpt, kan det være av stor betydning om du kjøpte bobilen av en næringsdrivende eller privatperson. Bakgrunnen for dette er at ulike lover kommer til anvendelse i de to situasjonene. Når det gjelder kjøp mellom forbruker og næringsdrivende vil forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse, mens for øvrige kjøp vil kjøpsloven regulere forholdet. Forbrukerkjøpsloven er laget etter modell av kjøpsloven, hvilket innebærer at flere av reglene i de to lovene er sammenfallende. Forbrukere er imidlertid gjennom forbrukerkjøpsloven gitt et sterkere vern mot selger, enn det kjøpere etter kjøpsloven er mot selger.

Advokat Randi Munkeby i Tønsbergadvokatene skriver for Bobilverden om aktuelle juridiske spørsmål knyttet til bobil.

Advokat Randi Munkeby.

Forbrukerkjøpsloven kan ikke fravikes
Den første sentrale forskjellen mellom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven er adgangen til å avtale seg bort fra de to lovene. Det følger av forbrukerkjøpsloven § 3 at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven. Dette betyr at selger kan gi deg bedre rettigheter enn det som følger av forbrukerkjøpsloven, men ikke dårligere.

Kjøpsloven er derimot deklaratorisk. Deklaratorisk betyr at partene kan avtale seg bort fra lovens bestemmelser. Selger kan altså lovlig innta en bestemmelse i avtalen om at reklamasjonsfristen skal være kortere enn det som er angitt i loven.

Når selger er en privatperson bør du derfor gjennomgå avtalen grundig, slik at du ikke får dårligere rettigheter enn det som følger av kjøpsloven.

Adgang til å heve kjøpet
Etter både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven er det adgang til å heve kjøpet. Vilkårene for å heve kjøpet er imidlertid forskjellige. Kjøpsloven krever at «mangelen medfører vesentlig kontraktsbrudd», mens forbrukerkjøpsloven gir deg rett på å heve avtalen «unntatt når mangelen er uvesentlig». Terskelen for å heve er altså ulik, og det skal mer til for å vinne frem med et hevingskrav etter kjøpsloven enn etter forbrukerkjøpsloven.

Ulike reklamasjonsregler
Det gjelder også visse nyanseforskjeller på reklamasjonsfristene etter de to lovene. Både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven angir en relativ reklamasjonsfrist og en absolutt reklamasjonsfrist. Begge fristene må være overholdt etter de to lovene for å kunne gjøre gjeldende krav. Systemet er således det samme.
Den relative reklamasjonsfristen er lik. Kjøperen eller forbrukeren må reklamere innen «rimelig tid» etter at han eller hun oppdaget eller burde oppdaget mangelen.
I forbrukerkjøpsloven er det angitt en særregel om at den relative reklamasjonsfristen aldri kan være kortere enn to måneder. Denne særregelen styrker forbrukerens rettigheter.

Den absolutte reklamasjonsfristen er i utgangspunktet også den samme etter de to lovene. Kjøper må reklamere senest innen 2 år etter at han eller hun overtok tingen for å ha kravet sitt i behold. Forskjellen her er at det er inntatt en ytterligere frist i forbrukerkjøpsloven for ting som er ment å vare vesentlig lengre enn 2 år. For slike gjenstander gjelder det en utvidet absolutt reklamasjonsfrist på 5 år.

Avhjelp – kravet på retting eller omlevering
Avhjelpsbegrepet omfatter både retting og omlevering. I forbrukerkjøpsloven er utgangspunktet at forbrukeren har rett til å velge mellom retting og omlevering av tingen når det foreligger en mangel. I kjøpsloven er derimot kravet på retting og omlevering underlagt forskjellige vilkår, slik at du kan ha krav på retting, men ikke omlevering. Krav på retting (reparasjon) etter kjøpsloven er betinget av at det foreligger en mangel ved ytelsen. For å ha krav på omlevering stilles det ytterligere krav til at mangelen er «vesentlig».

Av advokat Randi Munkeby

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.