En av utsiktsplattformene som henger ut over Trollstigen. Foto: Knut Randem.
Trollstigen med bobil? Tanken kan kanskje høres skremmende ut, men er slett ikke så umulig som noen kanskje kan fristes til å tro. Vi hadde vært på vestlandstur og hadde et sterkt ønske om å kjøre Trollstigen da vi satte kursen sørover igjen.
Etter Åndalsnes og E136 valgte vi rv 63. Fjellene hadde allerede begynt å tårne seg opp omkring oss, men dalen var fortsatt bred og vi hadde spektakulær utsikt til både Romsdalshorn og Trollveggen.
Men plutselig så ligger Trollstigen foran deg. Bratt og skremmende? Nei, faktum er at du er inne i den nesten før du vet ordet av det. Så er det sving etter sving mens du langsomt stiger meter etter meter. Du bør imidlertid følge ekstra godt med på hva du møter. Her kan du møte de som er mye lengre enn deg, og mange steder er det nødvendig å vente på møtende trafikk. Likevel går det forbausende lett å komme til topps.
På toppen av Trollstigen parkerer vi for å gå tilbake til de nyanlagte utsiktsplattformene. Da kjenner vi den umiskjennelige duften av clutch liggende over veien. Hm, det var visst bratt, ja.
Kafé på toppen av Trollstigen og gangsti til utsiktsplattformene. Foto: Roger Ellingsen
www.nasjonaleturistveger.no.
Denne veistrekningen er den del av satsningen Nasjonal turistveger. Da var her sto ennå ikke det nye besøkssenteret og kafebygget ferdig, men de spektakulære utsiktsplattformene kunne få det til å krible i magen på noen og enhver der du står nesten i løse lufta over en dyp dal.
Kafé over juvet
Ferden fortsetter i et flott fjellandskap, men så i en sving er det nok et moderne byggverk på denne turistveien, men hvor er vannet? Gudbrandsjuvet er kanskje ikke så kjent, men er absolutt verd en stans. Vannet fosser gjennom juvet du, takket være plattformene, får god utsikt til. Og i kafeen kan du nyte din vaffel over innløpet til det trange juvet.
Før Geiranger kommer vi ned Ørneveien, nok en spektakulær stigning. Denne gangen skal vi ned alle svingene. På toppen er det nok et utsiktspunkt. Men for å komme hit har vi passert Sylte og Linge og tatt ferge til Eidsdal.
Gudbrandsjuvet, dypt og mystisk. Foto: Knut Randem
Geiranger byr på enda en spektakulær stigning og når vi er oppe er det nok et nyanlagt utsiktspunkt, som gir deg utsikt til Geiranger, fjorden og er det ikke syv søstre der borte? Jeg nevner ikke alle raste- og utsiktsplassene her, men hold øynene åpne.
Vi fortsetter på rv 63 gjennom enda flere fantastiske landskap. Like før vi kommer ned til Strynefjellsveien og kan kjøre til Lom, har vi også passert Dalsnibba.
Konklusjon: Her kan du fint kjøre med bobil, så lenge du tar det pent og følger med på møtende trafikk. Det er noen muligheter for fricamping og flere campingplasser langs veien.
Knut Randem
Utsikt mot Geirangerfjorden. Foto: Knut Randem.
Svingene er utbedret de siste årene, men det kan finnes utfordrende situasjoner, som denne ikke selvopplevde situasjonen:
Ja det ser flott ut, vi har kjørt fra Dslsnibba til geiranger i kjukk tåke overnattet 2 netter der for og håpe på oppklaring, men den gang ei opp ørneveien og ned trollstigen i kjukk tåke, så når vi var nede på kafeen stoppet vi og kjøpte postkort for og se hvor vi hadde kjørt, synd men sant skal nok prøve en gang til,men dette var andre gang med tåke så maks 10 meter foran bobilen trist det på den flotte turen….
Trollstigen og Dalsnibba er absolutt høgdepunkt(!) ein bør få med seg. Det er ikkje problem å ta seg fram med bubil (eller buss for den del), men sjølvsagt må ein ta omsyn til andre.
Men det finst mange flotte vegar i dette området: Gamle Strynefjellsvegen (mellom Grotli og Videseter) bør nemnast. Og om du er litt lenger sør: Kva med å ta turen over Sognefjellet (kansje med ein avstikkar til Juvasshytta og Galdhøpiggen) – og vidare fjellvegen frå Turtagrø til Øvre Årdal (max 10 meter kjøretøylengde, med god grunn). Tek du snøvegen mellom Erdal (i Lærdal kommune) over til Aurland òg, får du mykje norsk fjellheim på kort tid.
Det finst parkeringsplassar der det er råd å overnatte med bubil på dei fleste av desse strekningane. Synsinntrykka er så intense at det kan vere fornuftig å ta lange og gode pausar på vegen – og gjerne ei overnatting eller to.