Sjøgresset gror i Tysklands minste by

Rådhuset i Arnis er stort nok til å betjene 300 innbyggere.

I flere år reiste Kristian Dittmann jorda rundt som eventyrer til lands og til vanns. Nå har han ankret opp, blitt familiemann og drar i gang et nytt eventyr i Tysklands minste by Arnis.

Schleswig-Holstein har så mye å by oss i bobil og campingvogn at vi fort kan overse Arnis. Det er en tabbe. Minibyen breier seg over beskjedne 0,45 kvadratkilometer og profilerer seg på at dette er et sted man skal puste rolig og nyte den tilmålte stund på jord. Det er ikke noe som haster i denne byen som kaller seg Perlen ved Schlei, fjorden som strekker seg fra Østersjøen og inn til Schleswig.

Fergen frakter deg bekvemt over Schlei.

Det er nærmest et pålegg å ta det rolig i Arnis.

Her er det badestrand og lekeplasser og spisesteder så det rekker. Fergen som piler fram og tilbake over Schlei, har vært i drift siden 1826, de første årene drevet med muskelkraft og seinere med motor de 200 meterne over fjorden. I dag kan du også ta landeveien eller sykkelveien til Tysklands minste. I denne nordtyske nusselighet har Kristian Dittmann funnet både roen og nytt levebrød. Han er marinbiolog og har satt seg fore å utvide bruksområdet for noe folk flest opplever som litt klissete.

Kristian Dittmann skaper seg nå et nytt levebrød av tørket sjøgress.

Snorker mindre
Oppfinnsomme kokker anvender med suksess det irrgrønne sjøgresset i både sushi og salater, men marinbiologen forlater kjøkkenet. Kristian har dekning med god margin når han bruker den forslitte formulering «bærekraftig produksjon» om sitt pionerprosjekt. Han tørker det grønne han henter i strandkanten og i tørket tilstand blir det brunt, luftig og bustete. Det tørkede sjøgresset putter han så inn i solide putetrekk og dyner.
– Sunnere pute får du ikke å sove på, reklamerer Kristian og fortsetter: – Du snorker og svetter mindre, og putene reduserer nakkesmertene for dem som sliter med slikt, hevder han som har fått tilbakemeldinger fra kunder som både sover bedre og bruker mindre medisin.

Roseduft og idyll i Tysklands minste by.

Båt er noe av næringsgrunnlaget i Arnis.

Blir levebrødet
Vi går ikke god for utsagnenes holdbarhet, men å gjøre et forsøk lopper ikke feriekassen for mer enn 40 euro, altså ikke all verden til investering hvis man er oppsatt på å dempe støyen på soverommet. Gründeren føler seg så trygg på produktets kvaliteter at han nå jakter flere kunder enn de 300 sjelene i Arnis. Derfor farter han rundt til ymse messer og selger via nettet både kosedyr og barnemadrasser. – Målet er at dette skal bli et greit levebrød, men vi skal ikke bygge opp en stor bedrift, lover han.

Verken folk eller fugler stresser i Arnis.

Fanger tidsånden
Kristian fanger tidsånden når han satser på denne ressursen. Bli ikke forbauset om du treffer sankeren alene eller i selskap med gode hjelpere, skyvende på en diger trillebår langs strendene i Schleswig-Holstein. Fangsten lastes om bord i en pramlignende katamaran som naturligvis er selvkonstruert til formålet og bygget av gjenbrukte materialer. – Noen synes nok synd på meg der jeg rusler med trillebåren. De spør hvorfor jeg ikke skaffer meg mer moderne redskap. Men jeg er lykkelig-, bedyrer den hjemvendte eventyreren som rehabiliterer et materiale som har vært brukt av vikinger til ymse formål, til isolasjonsmateriale i boliger ved kysten og til jordforbedringsmiddel der jordsmonnet er for leirholdig. Den tørkede varen tar heller ikke fyr, og den testen går bladets utsendte medarbeider god for.

Spisesteder med fotfeste i det maritime.

Slå ut skiltet med byen du vil til så får du skyss.

Gamle putetrekk
Dette produktet er både økologisk og kortreist, og slikt selger i et miljøbevisst Tyskland. Han vasker sjøgresset i ferskvann og lar vind og sol fikse tørkingen. Naturens eget råvarelager forsyner ham med rikelige mengder sjøgress. Putetrekkene som det tørkede og lette gresset puttes inn i, lager heller ikke ubalanse i Kristians miljøregnskap. – Jeg får mange fra folk her i Arnis, ofte gamle damer som synes det er både artig og fornuftig det jeg holder på å bygge opp. Dette er også gjenbruk. Puter og dyner med nye trekk lages av tøyrester som ellers ville blitt kastet-, forklarer han som på sine nordtyske strandturer også finner ufattelig mye skrot.

Kortreist mat til salgs i bilfri sone.

Begrunnet bekymring
Kristian kartla en bedrøvelig utvikling i årene som jordomseiler. Forsøplingen og all plasten som flyter rundt bekymrer en som er kyndig på livet i havet. I huset i Arnis har han samlet et skremmende variert utvalg av hva uvettige mennesker tror havet kan fordøye. Den travle marinbiologen har slått seg ned en i by der det dufter av roser, salt sjø og velfrisert hverdag. Havna er fylt til siste båtplass av seilbåter og motordrevne farkoster i alle størrelser og prisklasser. De fleste eierne bor i og rundt Hamburg og vedlikehold av denne fritidsarmadaen er en viktig del av næringslivet i byen. Sjøen har alltid vært viktig for Arnis og idyllen har gjennomgått skiftende tider. I 1860 passerte byen 1000 innbyggere og hele 88 skip hadde hjemmehavn her.

Husk å hilse på lokal nordtysk dialekt.

Artig tradisjon
I denne del av delstaten er det tradisjon for å gi hverandre skyss, og opp gjennom generasjonene har man kommet seg både hit og dit uten alskens app’er. Ta plass på ventebenken, vipp ut skiltet med den aktuelle byen og hvis noe skal til din by, blir du tilbudt skyss. Men ikke glem å hilse din gode hjelper: Moin, moin!

.

Tekst og foto: Magne Reigstad, Bobil- og Caravanmagasinet

 

PS
Det er en sommeråpen bobilplass i marinaen like nordvest for byen. Den er merket på kartet under. Det er også en campingplass litt innover fjorden.

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *