På bobilturné i eventyrlige Norge

I tre måneder kjørte fødselsfotograf Eva Rose Norge rundt i en bobil med navnet «Fødebilen». Hun ga bort fødselsfotografier i ukedagene og utforsket norsk natur i helgene.

Kontrastene er store, her fra Kvalsvika ved Haugesund.

– Jeg kombinerte det jeg elsker mest av alt. Fødsler og fricamping. Kjæresten min, Ole Jacob Johanson, ble også med på turen. Kall det hell i uhell, men han ble permittert fra jobben, forteller Eva. Turen var en drøm som ble til virkelighet.

Vinterføre ingen hindring, her på vei over Sognefjellet.

Folkeopplysning om fødsel
Eva har fotografert fødsler i 20 år og foreviget over 130 fødsler. De siste 10 årene har hun også jobbet intensivt med folkeopplysning om fødsler. «Fødebilen, Norge rundt» var et trillende kunnskapsprosjekt, hvor hun ga bort 1000 fotografier som i dag pynter veggene på 100 fødesteder og helsestasjoner. Hun snakket med jordmødre, fødselsleger og familier for å gi og få informasjon om fødselsomsorgen i hele landet.

Hyggelig besøk på Fødestua i Lofoten med bilder til å henge på veggen.

– Det som overrasket meg mest er hvor store forskjeller det er i fødselsomsorgen fra kommune til kommune. Mange fødesteder har blitt lagt ned og kvinner som bor på bygda har lengre reisevei og færre valg for sin fødsel, enn de som bor i store byer. Å måtte kjøre tre timer med rier til nærmeste fødested fremmer ikke en god fødsel. Hvordan er det forsvarlig, spør hun.

Kan det bli vakrere, i hengekøye ved solnedgang ved en stille fjord.

Naturen midt i fleisen
Vi er i Oslo når vi møtes, i fotografens leilighet på Tøyen. Det er ikke tilfeldig at stuevinduene har utsikt mot botanisk hage. Eva er oppvokst på Remøya, en øy ytterst i havgapet på Sunnmøre. Naturen er for henne selve livet.

– På Remøya fikk jeg, bokstavelig talt, naturen midt i fleisen hver eneste dag. Sol, regn, vind og stiv kuling. Fjellet var min faste lekeplass. Jeg tenkte ikke på hvordan naturen påvirket meg da, men overgangen ble stor da jeg flyttet til Oslo for å studere og senere jobbe. Asfalten satte seg fast i halsen.

– Løsningen ble å pakke med seg telt og hengekøye for å koble av i Oslomarka. Hvert år har Eva mellom 50 og 100 utenetter.

– Livet med jobb og venner i Oslo er kjempefint, men hektisk. Når bylivet krever for mye, forsvinner jeg inn i skogen. Der har jeg tid til å høre på fuglekvitter, puste inn frisk luft og lage mat på bål. Middagen smaker alltid nydelig, selv om det «bare» er lapskaus.

Eva og Ole Jacob har romantisk 17. mai frokost på vei til Tromsø.

Luksushjem på hjul
Eva har kjørt Norge rundt to ganger før, men aldri i bobil. Det var hennes første gang bak rattet i det hun omtaler som et luksushjem på hjul.

– Folk spør meg innimellom om jeg ikke blir lei av å kjøre Norge rundt, men nei, jeg blir aldri lei av Norge. Vi har verdens fineste land. Det er alltid et nytt fjell å klatre eller en ny utsikt å våkne til. Jeg har kjørt gjennom Europa til Afrika tidligere, da i en varebil. Naturen i Norge slår alt og det var virkelig luksus å bruke bobil fremfor andre alternativer. Når du kjører rundt i «hjemmet ditt» mangler du ingenting. Sengen var bedre å sove i enn den jeg har her hjemme.

Bobilen, en splitter ny Knaus, fikk hun sponset av Askjems. – Jeg er evig takknemlig for at de hadde troen på prosjektet mitt. Å be om å få sponset en bobil i tre måneder når man skal kalle den «Fødebilen», er kanskje å skyte seg selv i foten, smiler hun. Det ble 40 avslag før hun endelig fikk ja fra gutta i Askjems.

Ufrivillig villcamping
Vinteren var på retur da Eva og Ole Jacob satte fart fra Oslo.

– Vi startet med snø og avsluttet turen i 30 varmegrader. Vi opplevde vinter, vår og sommer underveis. Det var fantastisk. Siden vi dro utenfor sesongen, var det også lett å finne steder å parkere for natten.

I sovepose på en flott Sola badestrand som bare manglet rundt 20 varmegrader.

– I løpet av tre måneder sov de tre netter på campingplass fordi de trengte strøm og måtte vaske klær. Utover det sov de i åpent landskap. Planen var fricamping, men enkelte kvelder ble de ufrivillig styrt mot villcamping. Eva ler når hun forteller.

– Det er typisk meg å sette i gang med et kjempestort prosjekt, uten å vite hvordan jeg går inn i det eller kommer meg ut av det. Livsmotto mitt er: No guts, no glory, betyende at hvis jeg ikke prøver, kommer jeg ingen vei heller. Det var viktig for meg å finne fine camper som gjorde at jeg hver morgen kunne våkne til utsikter som tok pusten fra meg. Jeg brukte satellittbilder i Google Maps for å finne spesielle steder, kanskje litt ukritisk i starten, sier Eva.

Eva besøkte Torghatten i Brønnøy kommune, fjellet med hull tvers igjennom.

Lærepenge
Kjæresteparet fikk seg en lærepenge da de fulgte Google Maps til en strand hvor det var gått et ras. Veien var omgjort til en kraftig elv.

– Da vi endelig klarte å snu, satt bobilen bom fast. Vi måtte bruke fjøler og stein for å komme oss løs. I dette området var det heller ikke dekning på mobilen. Det tok lang tid å få tilbake hvilepulsen. Resten av turen sjekket vi alltid landskapet til fots før vi kjørte «Fødebilen» inn i usikkert terreng. Vi klarte også å forville oss inn i gågaten i Egersund. Det er ikke å anbefale.

En romantisk morgen på Torgghatten Camping ved Brønnøysund.

Mannen og 71 grader nord
Det ble mange store naturopplevelser underveis. Enkelte steder fikk de anbefalt av jordmødrene de møtte. Siden Eva delte hele turen på Snapchat, tikket det også inn tips der.
– Jeg gledet meg til å oppleve Nord-Norge. På forrige Norge rundt-tur havnet jeg på et sted i Lofoten jeg ikke husket hva het eller hvor lå. Jeg var opphengt i å dra tilbake dit. Da jeg besøkte Fødestua i Lofoten, som ligger på Gravdal, ville de fantastiske jordmødrene vise oss en kjempefin plass å campe. En av jordmødrene ba oss kjøre etter henne. Da vi nærmet oss, begynte jeg å kjenne meg igjen. Jeg tenkte, kan det være stedet jeg forelsket meg i. Ja, det var det!

Eva prøver balansekunster på toppen av Mannen i Lofoten.

Fjellet «Mannen»
Fjellet heter Mannen og ligger mellom Haukland og Uttakleiv. Eva og Ole Jacob parkerte «Fødebilen» og gikk opp på Mannen med en gang, i strålende sol.

– Når du står på toppen, ser du ned på to vidt forskjellige strender. En strand på hver sin side. For en utsikt! Jeg kunne nesten ikke tro det. Det var et lykkelig øyeblikk.

Eva bak arbeidsbordet i bobilen.

Dagen etter ble det dårlig vær og paret kjørte videre mot Tromsø. På hele turen var det to steder med utfordrende vær, uten at det begrenset dem. Det andre stedet var Nordkapp.

– På Nordkapp opplevde vi full storm. Da vi kom dit var det ingen ute på Nordkapplatået. Ole Jacob og jeg fikk platået for oss selv og løp rundt. Eller prøvde å løpe rundt. Som sunnmøring var det akkurat denne vinden jeg hadde rett i fleisen. Vi koste oss. I tillegg skinte sola, som gjorde lyset eventyrlig. Fotografen i meg måtte ta bilder.

71 grader nord i stivkuling ved monumentet på Nordkapp.

Oppmerksomhet
Da kjæresteparet gikk inn i Nordkapphallen, sto de andre turistene med ansiktene presset mot vinduet og stirret på dem. De rynket på brynene og syntes nok vi tok unødvendige sjanser. Da vi skulle legge oss derimot, tok vi ingen sjanser. Vinden ristet bobilen fra side til side. Vi bestemte oss for å søke ly på en parkeringsplass en halvtime unna. Der var det ikke et vindkast og det viste seg å være et godt valg. Neste dag fikk vi vite at det var blitt orkan og at flere bobiler hadde veltet overende.

Norges vakreste utsikter
– Fra Nordkapp gikk turen videre til Kirkenes. Folk fortalte meg om lange kjøreavstander i nord, men du må kjøre der selv for å forstå hvor langt det faktisk er. Vi kjørte og kjørte gjennom fantastisk natur. Tilsammen, på hele turen, kjørte vi 14 000 km. Favorittstedet i Nord-Norge, endte imidlertid med å bli vakre Sandhornøya som ligger sør for Bodø.

Panoramautsikt til fødeavdelingen i Kirkenes.

– Wow. Naturen på Sandhornøya er trolsk med sine høye fjell, nydelige farger og den lange stranden, Langsand. Det aller, aller fineste stedet vi campet, var derimot stedet jeg har drømt om å campe lenge: På Litlefjellet i Romsdalen, med utsikt mot Trollveggen og Romsdalshorn. Det tar en halvtime å gå opp og du får en av Norges vakreste utsikter.

Eva fant en teltplass ved kanten av fjellet. – Det er til dags dato den kuleste campen jeg har vært på.

Ta med et lite telt i bobilen. Drømmecampen på Litlefjellet i Romsdalen med utsikt mot Trollveggen og Romsdalshorn.

Eva kan i tillegg fortelle om minneverdige opplevelser fra Alta, hvor de besøkte Alta fødestue, sto på toppen av Sagtind og besøkte Team Horisont som driver med langdistanse hundekjøring og tilbyr guidede turer med hundespann.

Et fantastisk eventyr
Å kombinere jobb og ferie på bobilturné, gikk over all forventning. Eva brukte bobilen som kontor. Med bad og dusj var det lett å «holde seg ren», og å starte jobbdagen fresh og uthvilt.

– Jeg inviterte jordmødre, familier og andre med interesse for fødsel til bobilen. En kveld satt vi seks stykker i «Fødebilen» og spiste middag. Jeg fikk det beste fra begge verdener. Jeg levde et effektivt liv og kunne samtidig velge fritt å ta sekken på ryggen for å klatre opp og sove på en fristende fjelltopp.

Siste natt på Skallevold badeplass i Tønsberg.

Siste natt av prosjekt «Fødebilen, Norge rundt», ble avsluttet på samme måte som turen startet.

Kongens Marina i Oslo var siste «stoppested» for «Fødebilen» etter turen gjennom det meste av Norge.

– Første natt parkerte vi på Brevik brygge i Nordre Frogn, med utsikt over til Oslo. Vi så mennesker gå over isen i lyset av fullmånen. Siste natt tilbragte vi under måneformørkelsen, på Skallevold badeplass i Tønsberg. Dette var spesielle opplevelser fordi de representerte starten og slutten på vårt fantastiske eventyr, forteller Eva Rose, sjåfør på «fødebilen.

Her avsluttes prosjektet hjemme på Tøyen i Oslo, fra venstre Ole Jacob Johanson, Eva Rose og bokforfatter Trine Dahlman.

Tekst: Trine Dahlman, journalist og forfatter
Foto: Eva Rose
Artikkelen er tidligere publisert i Bobil- og Caravanmagasinet

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *