Når friheten kaller

Eventyrer, surfer og snowboarder Aline Bock bytter ut sin bolig med en bybobil – Når du først får smaken på det frie liv en bobil, er det ikke lett å reise på andre måter.

Underveis i Italia kom snøen lavende ned. Foto: Lena Stoffel.

Den profesjonelle snowboarderen Aline Bock elsker på grunn av sin idrett det mobile livet som gir mulighet til å oppholde seg midt i naturen.

Midt i et spennende eventyr
Siden midten av juli 2017 har Aline Bock reist Europa rundt til inspirasjon for alle de som lider av utferdstrang og som så langt ikke har realisert sine ønsker om frihet og eventyr. Hun har allerede nådd målet om å krysse Europa, og en avstikker til Marokko ville heller ikke den 35 år gamle eventyreren gå glipp av. Hennes bybobil Cliff har brakt henne mot alle verdenshjørner, og hun er alltid på utkikk etter den perfekte bølgen for surfebrettet, nye sportslige utfordringer eller interessante bekjentskap.

Surfebrettet er alltid med. Foto: Erik Pütsep.

Innboet flyttet til bybobilen
Aline er medlem av Sunlights fabrikkteam. Dermed tilhører hun en gruppe av eventyrlystne idrettsfolk som kjører bobil til konkurranser eller sportslige utfordringer og nyter friheten i fulle drag underveis. Men å bo i en bobil over lengre tid er imidlertid nytt for henne.

– Det å reise er en av mine største lidenskaper, forteller hun.
– Og i juni 2017 pakket jeg sammen leiligheten min i østerrikske Innsbruck og flyttet mesteparten av innboet til Cliff’en min. Jeg ville bare se og oppleve mer av verden – og samtidig være helt fri. Det er imidlertid ikke mulig uten god planlegging. Jeg er mitt eget backoffice, det vil si at jeg ofte må sitte mange timer foran datamaskinen for å arbeide. Men hva gjør det, når du kan høre elgene beite utenfor kontoret eller høre havets bølgeskvulp?

Første stopp var Bornholm, den danske øya langt ute i Østersjøen. Foto: Erik Pütsep.

Bornholm
Først gikk turen til Bornholm. Aline ble umiddelbart forelsket i den danske øya med det vakre landskapet, men bølger var det dårlig med. Til gjengjeld var det mange sykkelstier å utforske. Når hun campet i utkanten av skogen om natten hørte hun ulvene hyle i nærheten.

– Jeg våget ikke å gå ut. Som vanlig var toalettet mitt fullt den kvelden, men jeg klarte meg til morgenen, sier hun med et smil. Allerede i starten av reisen hadde vennene frarådet henne å reise alene til Marokko, men Aline Bock lyttet ikke til advarslene og levde etter mottoet: Bare gjør det! Og mottoet gav resultater, for innbyggerne i Marokko var både gjestfrie og hjelpsomme.

Møte mellom bobil og kamel i Marokko. Foto: Aline Bock.

– Jeg fikk besøk av en venninne i Marokko, og vi fikk nye spennende bekjentskaper. Når det ikke var noen campingplass i nærheten, campet vi i stedet på et overvåket feriesenter. Vaktene passet på oss og var så greie. Vi fikk ekstra tepper til de kalde kveldene og varm te om morgenen. I tillegg ga de oss nyttige surfetips, forteller Aline.

En liten kosestund på sengekanten før mørket senker seg. Foto: Martin Erd.

Åpne dører betyr velkommen
Med sin Cliff kunne Aline reise bort fra turistenes allfarvei og oppleve det frie liv som campingturist. Hun kunne enkelt komme seg gjennom trange passasjer og kjørte fra det ene surfestedet til en andre.
– Det er flott å kunne åpne bakdørene og se direkte ut mot havet eller et annet vakkert landskap. Hvis jeg også lar sidedøren stå åpen mens jeg lager mat er jeg midt i naturen. For å bo så nær vannet at du kan høre bølgesuset, må du vanligvis bo på et femstjerners feriested – og det er ikke mulig med mitt budsjett.

Fra Marokko gikk turen til Portugal, her på Atlanterhavskysten. Foto: Tobias Ilsanker Photography.

– Noen foretrekker å trekke seg tilbake i bobilen. Jeg nyter åpenheten og ønsker gjerne velkommen med en kopp kaffe. Uten kaffe kunne jeg ikke klart dette eventyret, sier hun med et glimt i øyet. Derfor var det også krise da hun gikk tom for kaffe i Portugal, men heldigvis kunne yndlingsbrenneriet sende henne nye forsyninger. Ellers hadde nok reisen endt der.

Tunge dønninger slår mot strander og laget perfekte forhold for surfegleder. Foto: Aline Bock.

Fast i sanden
Mangelen på kaffe var imidlertid ikke den største utfordringen i Portugal, for hun ble sittende fast i sanden med bobilen.

– Heldigvis visste jeg hvordan jeg skulle komme meg løs. Jeg har alltid med meg en spade, men jeg måtte først skaffe noen matter til å legge under hjulene. Det fungerer. Etterpå har jeg alltid matter med meg, så nå er jeg forberedt.

Regnbuen ble et hyppig syn i det skotske høylandet. Foto: Euan Baxter.

I utgangspunktet er Alines holdning at i en nødsituasjon må du bare kjapt finne ut av hvordan ting fungerer. For eksempel har hun alltid med snøkjetting, men hun vet fortsatt ikke hvordan man monterer dem.

– Det finner jeg ut når jeg trenger det. Når man lærer på den måten, vil man aldri glemme det.

Et menneske kalt Whopper
Med sitt utadvendte vesen reiste Aline fra Danmark, Sverige og Norge via Skottland og Hebridene videre til Frankrike, Spania og Portugal, og endte opp i Marokko. Under reisen har hun taklet alle utfordringer. Enten hun ikke finner en campingplass, eller må kjøre en omvei på 100 km for å få tak i riktig gassflaske eller det å få en mageinfeksjon forårsaket av forurenset sjøvann, så er det ikke Alines stil å gi opp. Og hun var jo ikke helt alene, for underveis lærte hun å kjenne mange spennende mennesker.

– På øygruppen Hebridene møtte jeg ‘Whopper’, en lokal mann med veldig mange gode insidertips for surfing. Jeg måtte imidlertid love han å ikke fortelle videre denne insiderkunnskapen, og i hvert fall ikke på sosiale medier, forteller Aline med et smil.

– Og i Marokko snakket jeg i timevis med en surfboarder om alt fra religion til landets holdning til kvinner i en fortrolig atmosfære. Man kan lære så mye hvis man tilpasser seg til den andres kultur.

– Bobilen i seg selv vekker oppmerksomhet når du parkerer et sted og åpner dørene. Jeg synes det er flott når andre mennesker slår av en prat. Det eneste man må huske på er å respektere hverandres verdier.

Våtdrakt gjorde surfing i Skottland til en behagelig opplevelse. Foto: Euan Baxter.

Postkortidyll
Den vakreste naturopplevelsen hadde Aline i Irland, hvor været var alt annet enn stabilt.

– Det var en skikkelig storm med mye regn, og de lokale surferne ventet på et bestemt surfested på at været skulle bli bedre.

Aline, som vanligvis pleier å sette pris på insidertips, fulgte sine egne ideer denne dagen.

– Jeg kjørte ned langs den øde kysten, og endte faktisk opp med å være den eneste som fikk surfet den dagen. Mens jeg var helt alene, svømte en flokk delfiner inn i bukta og fulgte meg et stykke. Jeg hadde aldri opplevd noe sånt før. Det høres helt utrolig ut, men når det da også dukket opp en regnbue, var det nesten for godt til å være sant.

Så mye uventet postkortromantikk overrasket naturmennesket Aline Bock.

I en bobil er kjøkkenet viktig utstyr, Aline svinger her opp med litt middag. Foto: Martin Erd.

Island
Etter en avstikker opp i fjellene i hjemlandet, er Aline nå på vei til Island, hvor hun skal jobbe med et nytt filmprosjekt som kan oppleves på en rekke filmfestivaler. Hvor lenge hun vil fortsette sine reiser, og hvor hun drar neste gang vet hun knapt selv. På spørsmål om hun ikke får hjemlengsel av og til, svarer hun helt avslappet:

– Nei, de første seks månedene føltes som tre uker.

Denne artikkelen er utarbeidet av Sunlight bobiler. Sunlight GmbH er en del av Erwin Hymer Group. Bobilverden.no har funnet den så generell at vi publiserer den som en «leseropplevelse».
Mer informasjon om Aline Bock finnes på hennes nettside www.alinebock.de 

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *