Moskuser med unger på en grusvei inne på Dovrefjell.
Bli med og møt moskusen på Dovrefjell. Og når turen er over, kan du få servert et måltid med moskus til middag.
– Hei! En syklist stopper oss på den øde grusveien inne på fjellet.
– Vær forsiktig! En moskus står bare fem meter fra veikanten, på venstre side, ved denne haugen, sier han og peker på en liten topp hundre meter fra stedet hvor vi står.
Vi er på sykkeltur, alene, innover Dovrefjell, på veier som er så dårlige, at det nesten ikke går an å sykle på dem. Langt fra biltrafikk. Vi hører kun noen fugler som kvitrer noen lyse toner over oss. Solen skinner, det er varmt. Men det er et kjølig drag i fjell-lufta. Syklisten tråkker videre. Når vi tenker på det han sa, at moskusen ligger inntil veikanten, kjenner vi ekstra dunking i hjertet. Spenning. Litt frykt. Skal vi ta sjansen på å sykle videre? Eller skal vi snu og sykle tilbake til bilen? Vi snakket med mange moskuskjennere, lokalkjente, før denne turen, og lærte litt om hva vi skal gjøre i ulike situasjoner i møte med dyret.
Moskusen er et dyr som ble importert fra Grønland og satt ut på Dovrefjell. Her er et moskusdyr ved en stein inne på fjellet en sommerdag i 2017.
Forsiktig
Vi sykler svært forsiktig og følger nøye med på venstre side av veien, fordi det er på den siden dyret holder til. Oj. Der ligger det en moskus, langt foran oss ved siden av veien. Dyret reiser seg og går noen sakte skritt ned mot dalen, vi puster lettet ut, og vet at faren er over. Vi sykler rolig videre. Men moskusene beveger seg raskt. Et par minutter senere ser vi plutselig tre dyr langt ute til venstre, en moskuskalv og to voksne dyr. Moskusene spaserer på det mosegrodde og steinete fjellet. De stopper litt, snur seg mot oss, men går rolig videre, heldigvis. Ingen blåser i nesen så det høres ut som om de freser. Ingen slenger med hode fra side til side. Ingen skraper i bakken med føttene. Dyrene viser med andre ord ikke tegn på at de vil angripe oss.
Moskusdyr, med kalv i Svånådalen på Dovrefjell.
Avkjølende
Vi ruller litt raskere videre på tohjulingen nå, lenger og lenger fra moskusene, snart er de så langt nede mot elva, at vi ikke ser dem. Vi puster lettet ut. Roen senker seg på det massive Dovrefjell. Med mye bagasje i sykkelvesken er det litt tungt å tråkke oppover neste bakke. Men snart er det en slak nedoverbakke innover fjellet. Vi har en lang, lang strekning foran oss på veien. Oj. Vi får øye på noe stort svart på en snøfonn. Hva kan det være? Moskus på en snøfonn? Og det stemmer. Når vi nærmer oss snøfonnen, nedenfor veien på venstre side, ser vi to moskuser som ligger og slapper der på snøen. De avkjøler seg.
Moskus stanger mot hverandre på en snøfonn i Svånådalen på Dovrefjell.
Moskusen slåss
Etter en stund reiser begge moskusene seg opp på snøfonna. De går mot hverandre med rolige steg. Snart er de så tett på hverandre at snute møter snute. Bang. Moskusene slår hornene mot hverandre! Lekeslåssing på snøfonna! Sekunder senere går de etter hverandre i rolig tempo nedover mot elva. Vi har vært vitne til noe helt spesielt. Mens moskusen forsvinner bak oss, fortsetter vi å sykle på «store ringvei» i Dovrefjell, en om lag fire mil lang rundtur, hvor det tidligere var militært skytefelt.
Skader
Snart er vi på toppen av en lang, bratt og svært tung bakke. Ingen moskus. Ingen folk å se. Stille og fredelig. Nå er vi på vei tilbake til Hjerkinn og kommer til noen setrer ved Grisungvatni. Ved en av setrene får vi øye på en moskus som har problemer med å gå. En kvinne som er ute med hunden sin har lagt merke til dyret flere ganger.
– Moskusen har skadet det ene bakbeinet, sier hun rolig, fullstendig uredd. Hun er vant til disse dyrene i fjellet.
Moskusen er sulten. Den glefser i seg både gress og små busker. Moskusen er veldig glad i vierkratt. Denne moskusen har mye hvit pels på ryggen, slik var ikke de andre dyrene på fjellet. Vinterpels. Dyret er så skadet, at det ikke har greid å kvitte seg med vinterpelsen, selv om det er midt på sommeren.
– God tur videre, sier seterbudeia.
Her blir en skadet moskus filmet med mobiltelefonen inne på Grisungvatni av en kvinne som har seter der.
Vi tråkker opp en lang bakke, ruller ned i en dal, opp en annen bakke som er enda lengre enn den første. Slik fortsetter den siste delen av turen. God trening. Oj. Vi får øye på enda en moskus på høyre side av veien, langt, langt foran oss, kanskje så mye som på en kilometers avstand i et område som heter Vålåsjøhøe. Dyret løper i full fart oppover lia og inn på veien, nå sammen med to moskuskalver og andre voksne dyr. De blir stående på veien hvor vi skal sykle!
Superraske dyr
Vi styrer unna! Vi bærer med oss sykkelen ut i terrenget og går i halvsirkel rundt dyrene, for ikke å forstyrre dem, og ikke minst for å unngå å bli angrepet. Moskusdyrene ser så koselige ut. Men de har en toppfart på 60 kilometer i timen. Og de kan angripe folk hvis de føler seg truet. En person omkom etter moskusangrep i Oppdal tidlig på 1960-tallet. Siden den gang har ikke moskusen tatt menneskeliv, men flere personer er skadet, fordi de har provosert dyrene. I trygg avstand til de kjempestore moskusene går vi inn på veien igjen og setter oss på sykkelen. En mil senere er vi tilbake til bilen på Hjerkinn. Vi har vært ute på tur i åtte timer i et fantastisk fjell med utrolige dyr. Moskus. For noen dyr.
Hjerkinn fjellstue, med oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler, ligger kun noen kilometer fra området med mye moskus på Dovrefjell.
Moskusen ble skutt
To dager etter at vi hadde vært på moskussafari, fikk vi vite at moskusdyret med den skadde foten var skutt. Dyret var så dårlig, at det måtte avlives, sier Tord Bretten som er oppsynsmann i Statens naturoppsyn. Avlivede dyr blir solgt til blant andre Kongsvold Fjeldstue som serverer moskuskjøtt til sine gjester. «Blåbærgravet moskusfilet» er en forrett i deres åtte retters middag.
Tekst og foto: Harald Vingelsgaard, Bobil- og CaravanMagasinet
FAKTA
– Det finnes om lag 320 moskuser på Dovrefjell. 21 moskusdyr ble importert fra Grønland og satt ut på Dovrefjell i tidsrommet 1947 til 1953.
– Moskusen på Dovrefjell kan bli over 500 kilo.
– Flere tusen turister ser moskus på Dovrefjell hvert år.
– Mountain Experience er et av firmaene som har fotturer som varer noen timer. Det er nærmest garantert å få se moskus.
– Moskus er fredelige dyr. Vi skal oppføre oss ordentlig, respektfullt og høflig og holde oss på mer enn 200 meters avstand, sier Terje Rian som har vært guide i 10 år.
– Ingen personer er alvorlig skadet av moskus de senere årene. I 1981 fikk en italiener et horn av moskus i låret, fordi han gikk for nær dyret. En person ble stanget i hjel av en moskus tidlig på 1960-tallet. Dette skjedde i Oppdal, dyret hadde forvillet seg dit.
