Fire studenter i Trondheim leide bobil og kjørte til Lofoten, her i ruskevær i begynnelsen av februar.
At vi noen gang skulle kjøre bobil, og det attpåtil vinterstid, var nok forholdsvis fjernt da vi kom sammen på lesesalene på Universitetet i Trondheim på nyåret. Men, plutselig endret det seg, og her er vår historie om fire studenter som leide bobil og dro mot midnattsolens land – midtvinters.
Det var en tirsdag tidlig i februar jeg satt i senga i kollektivet mitt i Trondheim. Jeg følte meg nedfor, fordi jeg kjedet meg i studenttilværelsen min. Jeg er på mitt siste semester på master, og det er ingen form for undervisning, og du blir fort ensom i ditt arbeid. Det slo meg da, at dette kunne jeg gjøre noe med. Jeg trengte å finne på noe som kunne gi meg motivasjon. Som student var det viktig å få mest mulig ut av pengene, og internettet ga meg svaret: Lei en bobil. Jeg ringte rundt til noen klassekamerater, og fikk med meg Madelén Hansen på 26 år, Yvo van der Weel, 23 år, og Joakim Lee Sletten, 27 år. Vi fikk leid en Fiat, 2016 modell, Adria Matrix, fra Stein og Sissel Braa på finn.no, allerede den førstkommende lørdagen. Vi begynte å kjøre fra Trondheim lørdag kl 17. Det ble en uforglemmelig reise for oss alle.
Vi lærte fort å beherske den store bobilen.
Utfordrende
Ingen av oss hadde noe erfaring med større kjøretøy fra tidligere, og selv om kjøreforholdene var både på svingete, glatte og lite opplyste veier, gikk det veldig fint. Vi oppdaget at det var mye elg bortover veien, og ble tvunget å kjøre rolig, noe som viste seg å være lønnsomt da vi var nødt til å bråstoppe for et par av dem. Det å møte på elg, opp til flere ganger, var en opplevelse i seg selv. Etter første etappe var vi i Mo i Rana, og her tilbrakte vi første natten ved utkanten av en skog. Vi hadde ikke tilkobling til strøm, og valgte da at alt i bobilen skulle være gassdrevet. Det var en fin første natt, som alle sov godt igjennom. Snøen lavet ned og bobilen ble vår lune snøhule.
Saltfjellet i snøstorm ble en oppvisning av naturkreftene.
Naturkrefter
Andre dag kjørte vi over Saltfjellet, hvor snøstormen ulte. Bodø var målet for denne dagen, men da vi kom til Bodø fant vi ut at vi hadde mulighet til å ta ferga derfra til Lofoten. Denne fergeturen til Moskenes i Lofoten var en fin tur der vi kunne gå ut på dekk og føle sjøen og bølgenes krefter. Da vi kom i land var Moskenes camping kun 5 minutter med bil fra ferjeleie. Her hadde vi bilen rett ved havet på toppen av et stup, og vi fikk kjenne på naturens styrke den natten. Bobilen lot oss ikke gå glipp av været der ute, men holdt oss varme og trygge.
Lunt og varmt med kortspill innendørs engasjerer Betina og Madelen under stansen i Bodø.
Sjarmerende vei
Tredje dag dro vi til Ramberg camping, hvor betjeningen var super. Veien fra Moskenes til Ramberg var praktfull. Vi kjørte i vind og vær, på de mest sjarmerende veier med fine tuneller og broer, og med vill sjø og mektige fjell rundt oss. Vi fikk bekreftet at Lofoten er et fiskeparadis med alle de sjarmerende fiskeskøytene og tørrfisk oppheng som Lofoten var omringet av.
Vinterbading
Vi la ut på en fantastisk gåtur ikke langt fra campingen, til et sted kalt Kalvika. Dette var én times gåtur hver vei, opp imellom to fjelltopper. Da vi kom opp mellom fjellene, møtte vi et turkist hav og en vakker stor sandstrand. Vi kunne ikke la være å ta oss et bad, i det tre-graders tempererte havet. En kjølig, men dog magisk opplevelse. Etter turen kjørte vi videre til Svolvær. Vi tok en natt i Svolvær, og hadde store planer om å gå en tur, men grunnet været valgte vi å kjøre videre.
Stranden i Kvalvika fristet, og Yvo, Madelen og Betina lot seg ikke skremme fra å bade selv i 3 plussgrader.
Nordlysopplevelse
Vi kjørte til Lødingen og tok ferga til Bognes. Der skulle kjøreturen gå over Saltfjellet igjen. På veien opp stopper vi på polarsirkelen. Det var mørkt, kaldt og stjerneklart. Vi fyrte opp en vedsekk og satt rundt de varme flammene, og grillet pølser. Her følte vi oss som de eneste menneskene på jorda, mens nordlyset danset over oss på himmelen. Da vi var ferdig med middag, kjørte vi til Nesna ute på Helgelandskysten. Igjen opplevde vi vår vakre norske natur, samtidig som vi alle fikk en blussende følelse av nasjonal stolthet. På Havblikk camping i Nesna, kom vi noe sent og valgte å koble oss opp til strøm på hovedbygget uten tillatelse. På morgenen etter møtte vi veldig hyggelig personell, som ikke virket å ha noe i mot dette i det hele tatt.
Sola kom på hjemveien, konstaterer, Betina og Joakim et sted mellom Høylandet og Steinkjer.
Hjemturen
Siste natten kjørte vi til Høylandet, og overnattet på Flåt camping. Planen var at vi skulle til Grungstadfossen dagen etter, men vi kom ikke opp med bobilen, da det var for bratt og glatt. Det hadde vært mulig å gå de kilometerne det var dit hvis vi hadde hatt en dag til, men dette var dagen bilen skulle tilbake til Trondheim. Vi valgte derfor å snu, og vendte så snuten hjemover. Vi hadde avtalt å levere bilen klokken 20:00, og vi måtte gjøre bobilen ren og klar for de hyggelige eierne.
Joakim, Yvo og Madelen betrakter et praktfullt skue i Lofoten.
Uforglemmelig tur
Bobilen har vært helt genial på denne turen, både med tanke på kjøregleden og opplevelsen vi fikk i vårt vinterland. Dette har vært en uforglemmelig tur, som jeg vil anbefale til alle som er glad i vårt flotte langstrakte land. Med nedbør i form av snø og regn fikk vi virkelig føle på verdien av en bobil, og den fantastiske bruksvennligheten disse bilene har. Det må også påpekes at alle campingplasser vi oppsøkte var svært vennlige, og vi fikk avslag på prisen flere steder siden vi kom utenfor sesongen.
Bedre kjent
Over 200 mil og to ferjeturer på seks dager. Jeg må få takke Madelén, Yvo og Joakim som ble med. Om det er mulig, så kjenner vi hverandre enda bedre etter denne turen. Oppsummert ga denne turen bålkos, bading, fotturer, ulikt landskap og natur, som vil passe både for vennegjenger, kjærestepar og familier.
Kostnadene
Turen ble overkommelig, selv på studielån. Leien av bobilen kom på 8000 kroner, og vi brukte omtrent like mye på drivstoff, mat, gass og fergebilletter. Det synes vi ikke var så aller verst. Turen gav oss en uforglemmelig opplevelse av norsk natur og landskap, og vi kom tilbake til lesesalen med ny motivasjon og inspirasjon. Kan nok hende vi gjør noe tilsvarende et annet år også.
Av: Betina Berglie, Bobil- og CaravanMagasinet (BoCM)
