En natt med bobil i Cognac

Sommerminnene strømmer på når bildene fra sommerens bobilferie i Cognac studeres. Overnatting i vinmarken er alltid sjarmerende. Og en Cognac-smaking er litt annerledes enn en vinsmaking.

Vi er på sommerferie i Frankrike omtrent hvert annet år. Det andre året pleies som regel norsk natur i rikt mon. De årene bobilturen går til Frankrike er alltid medlemsskapet i France Passion på plass. Det gir oss adgang til å overnatte på om lag 1800 vingårder og over hele Frankrike.

I løpet av en ferie på fire uker blir det som regel mellom fem og ti overnattinger på vingårder. En av gårdene vi besøkte i sommer var hos familien Gauthier i Cognac.

Katalogen fra France Passion inneholder både kjørebeskrivelse og gps-posisjon. Da går det som regel lett å finne fram. Så lenge gps-en henger med i svingene og reagerer i tide. Det varierer selvfølgelig hvor langt det er fra motorvei/hovedvei til vingården du skal besøke, men i dette tilfellet var det ikke mer enn fire kilometer på bygdeveien før vi kunne se skiltet i veikanten. Nå er det alltid litt spennende om folk er hjemme, om vi må bruke vår meget rustne fransk eller om de snakker mer eller mindre dårlig engelsk. Plass er det alltid.

Hos Gaultier ble det ekstra spennende å se om vi greide å komme inn. Den trangeste passasjen vi noen gang har opplevd på en vingård fant vi nemlig her. Det gikk bra, men bare fordi veien ikke hadde humper. Noen små centimeter på hver side og så var vi inne i husklyngen familien omga seg med.

En vakthund bjeffet infernalsk og det tok litt tid før vi fikk nødvendig oppmerksomhet og kunne hilse på vertskapet. Etter høflighetsfrasene (de er viktige) fikk vi instruksjon om hvor vi skulle parkere for natten og avtalte et tidspunkt for når vi skulle komme opp for en omvisning og prøvesmaking av gårdens produksjon.

På vingårder opplever vi ofte å bli stående tett på hovedhuset, men her fikk vi anvist en plass i kant av vinmarken omtrent 100 meter fra hovedhuset. En liten dam hadde vi også foran oss. På denne gården var vi eneste bobil. Andre ganger kan det ligge en bobil eller tre der sammen med oss. Vi klarer oss godt alene, men det er også hyggelig å møte bobilister fra andre land. Men vi har fortsatt til gode å møte nordmenn på en vingård.

Det er enkelt å komme i orden. Vi skal bare rette opp bilen, finne fram stoler og bord og så kan vi nyte utsikten med et glass vin.

Til avtalt tid møter vi Patrick Gauthier, en av gårdens sønner. Han deltar sammen med sine brødre i driften av gården sammen med far. Det forklarer hvorfor de har så mange bolighus på gården.

Han tar oss med inn i produksjonslokalene, viser oss hvordan produksjonen foregår. Her er det også innredet en bardisk og glass og flasker står klare for prøvesmaking.

Foran en av de store produksjonstankene står det et stort fat. Patrick forteller at dette inneholder sprit av andre destillat. Spriten brennes tre ganger før den benyttes til den edle drikke, blir vi forklart.
– Vil du smake? spør verten.
– Selvfølgelig.
Han senker så en stålkopp ned i fatet og skjenker i glasset og rekker det fram. For all del, skal du oppleve dette så ta små slurker. 70 prosent er heftig nok og det holder med en liten slurk. Resten heller han tilbake i fatet.

Da er det mer interessant ved bardisken hvor han tar fram tre kvaliteter av gårdens produkter. De er på kvalitetsnivåene VSOP, Napoleon og 50 år gammel XO. I tillegg har han tatt fram et par varianter med Pineau.

Nå kommer det vanskelige. Vi er mer rutinert på vinsmaking enn de sterkere dråpene, men vi skulle da finne ut om dette var noe vi skulle kjøpe.
Fruen er ikke glad i bart brennevin, så da gjorde verten hva han kunne for å inspirere henne til å drikke Cognac som longdrink. Han blandet et par varianter og spilte slangen i paradiset.

Vi kjøpte inn både av det beste og litt annet før vi ruslet fornøyde ned til bobilen igjen. Der fant vi fram grillen og etter hvert ble det jammen middag i vinmarken mens mørket falt på. Det er ingen kjøpetvang, men vi kjøper som regel noe på alle steder. Det kan være alt fra en flaske vin til dagens middag til noen kasser å ta med hjem i rød fil på Svinesund.

Neste formiddag tok vi på sømmelig vis farvel med familien før vi kjørte ut av gården den andre veien – uten trange utfordringer…

Neste mål var Sancerre, men det er en annen historie.

En reiseopplevelse fortalt av Knut Randem

.

Har du en reiseopplevelse du vil fortelle om? Send din tekst og bilder til post@bobilverden.no merket «reiseopplevelse». Vi hjelper deg med å få teksten så god som mulig.

Les også: Vin, kultur og språk – med gratis opphold i bobil
Les også: Med bobil på vin- og bondegårdsferie i Spania, Italia og Frankrike
Les også: Gratis overnatting også i Storbritannia
Les også: Tyske vingårder har våknet