Den veldrevne og populære campingplassen ønsker å utvide tilbudet med en egen seksjon kun for bobiler. Politikerne sier ja, men byråkratiet sier nei. Fortvilet, sier daglig leder.
I sommer oppgraderte Fagernes camping med 65 slike plasser. Det er behov for enda flere. Foto: Fagernes camping.
Familiebedriften Fagernes camping er en populær campingplass.
– Årets sesong har vært lang. Helt fantastisk, sier daglig leder Kaja Funder Idstad. I sommer åpnet hun 65 nye plasser med asfalt, belegningsstein og gress. Campingplassen har plass til 200 enheter hvorav 70 er fastliggere i vogn.
– Når markedet er i så fin vekst som nå er også vi veldig gira på å gjøre en enda bedre innsats og utvikle oss for å tilfredsstille gjestene våre. Det blir trist om vi ikke får lov til å gå videre nå.
– I fjor kjøpte vi en tomt på 2,6 mål beliggende mellom campingplassen og Fagernes sentrum. Den ønsker vi å bruke til inntil 30 bobilplasser. Problemet er at tomta er regulert til landbruk, men ingen vil bruke den til dette formålet. Jorda har lenge ligget brakk. Selv i sommer med formangel var det ingen som fant det økonomisk å høste på dette området.
– Vi har søkt om dispensasjon fra kommunedelplanen for å kunne komme raskt i gang med utvidelsen. På sikt vil vi gjerne at tomta blir omregulert, forteller Idstad.
Det er Planutvalget i kommunen som behandler slike saker. Rådmannen anbefalte i sin innstilling at det ikke blir gitt dispensasjon og at endringen må vente til neste kommunedelplan blir vedtatt. Politikerne i Planutvalget gikk imidlertid enstemmig inn for å innvilge søknaden mot administrasjonens anbefaling.
Idstad sier at de ønsker å komme i gang så raskt som mulig. Å vente på neste kommunedelplan betyr en forsinkelse til etter neste kommunevalg. Hun frykter det vil ta to år før en ny kommunedelplan kan vedtas.
Gode plasser trekker fornøyde kunder. Foto: Fagernes camping.
– En bobilplass er jo ikke et stort inngrep. Den kan i verste fall fjernes dersom noe annet blir vedtatt i neste komunedelplan, sier en oppgitt Idstad. Hun forteller at plassen ligger kun 100 meter fra et eksisterende servicebygg som skal benyttes av gjestene på den nye plassen. Det blir dermed beskjedne inngrep på området.
Saken går til Fylkesmannen
Når rådmannen og politikerne er uenige blir slike saker sendt til Fylkesmannen. Idstad håper på medhold og en rask avgjørelse.
– Dette skjer titt og ofte, sier Jan-Henrik Larsen. Han er avdelingsleder for camping i NHO Reiseliv. Han mener dette dreier seg om et lite areale og burde vært en enkel sak å si ja til.
– Vi har stadig utfordringer med offentlige etater når det gjelder reguleringsplaner. Mange av våre medlemmer investerer mye og det er mye aktivitet i et voksende marked. Dette er utfordrende mange steder. I dette tilfellet dreier det seg om et ikke særlig fruktbart område, så jeg håper denne saken løser seg raskt.
Tekst: Knut Randem, Bobilverden.no
Les også: Norges 10 beste campingplasser – med tyske øyne
Les også: Knutepunkt mellom øst og vest
«Politikerne i Planutvalget gikk imidlertid enstemmig inn for å innvilge søknaden mot administrasjonens anbefaling.» Da skulle egentlig saken vært avgjort. Spørsmålet her er hvordan politikerne har formulert sitt vedtak. Dispensasjon er ikke alltid nok, det må vedtas en endring i selve kommunedelplanen. Her må politikerne vise styrke i forhold til administrasjonen, og tiltakshaver (Fagernes camping) må gjerne engasjere en lobbyist i tillegg.
Det må være noe riv ruskende galt i systemet dersom ikke små endringer i vedtatte planer må kunne endres uten å vente på revidert kommunedelplan. Fagernes Camping er et BETYDELIG aktivum for Fagernes og de innvolverte myndigheter burde selv gjøre det som står i deres makt for å tilrettelegge for en positiv utbygging. Rådmannens beslutning virker her gammeldags og lite fremtidsrettet.
Det er nok mye som kan karakteriseres som «riv ruskende galt» i kommuneadministrative systemer sett med menigmanns praktiske syn. Som motvekt mot dette kan det sies at de kommunale systemene skal ta høyde for alle situasjoner, ikke bare denne. Derfor er kommuneadministrasjonene alltid redde for raske endringer uten forutgående konsekvensanalyse. Dette må de folkevalgte politikerne ta hensyn til og heller be om en slik analyse, med tidsfrist, og så formulere et endelig forslag når analysen foreligger.