Advokat Randi Munkeby.
En mann hadde kjøpt en brukt bobil. Bobilen ble annonsert av en person som til vanlig drev med kjøp og salg av biler, men den som eide bobilen var en privatperson.
Da bobilen ble solgt videre, oppdaget kjøperen at bobilen hadde vært kondemnert. Kjøpet ble hevet og mannen krevde erstatning både fra den tidligere eieren og dennes mellommann.
1. Om mellommannen var ansvarlig:
Forbrukerklageutvalget tok først stilling til om bilforhandleren kunne holdes ansvarlig.
Forbrukerklageutvalget var enig i at personen som hadde hjulpet til under salget måtte anses som mellommann. Det ble vist til at bilforhandleren hadde opptrådt som mellommann ved salget.
Forbrukerklageutvalget uttalte:
«En representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren.»
Ettersom personen var den som hadde annonsert bobilen, og at all korrespondansen med selger foregikk fra dennes epostadresse og med vedkommendes signatur og at bilen ble forevist på dennes lokaler, mente utvalget at vedkommende måtte anses å ha opptrådt som mellommann ved salget. Utvalget la vekt på at personen utad fremstod som selger og ikke uttrykkelig gjorde det klart at han ikke var det.
Følgelig kunne kravet rettes mot bilforhandleren. Kjøpet var da regulert i medhold av forbrukerkjøpsloven, som gir kjøperen utvidete rettigheter ved mangler.
2. Om det var en mangel at bobilen hadde vært kondemnert:
At bobilen hadde vært kondemnert tidligere var en klar mangel ved kjøpet. En bruktbils skadehistorie har betydning for dens verdi i handel og vandel. Det gjelder uavhengig av kvaliteten på de reparasjoner eller den gjenoppbygging etter skade som er foretatt, og som kan være vanskelig å vurdere. Det er således ingen tvil om at en forbruker, ved kjøp av bruktbil fra profesjonell selger, har grunn til å regne med å få opplyst at bobilen har vært kondemnert.
Når det ikke ble opplyst om at bobilen hadde vært kondemnert, anså utvalget at det forelå en mangel ved kjøpet. Utvalget la til grunn at bilforhandleren hadde vært kjent med at bobilen hadde vært kondemnert, og at dette var forhold som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Under befaringen ble det opplyst at bobilen hadde hatt en skade bak, men utvalget anså at denne opplysningen ikke var tilstrekkelig til å frifinne mellommannen. Takstrapporten fra kondemneringen viste at skaden hadde vært betydelig.
Manglende opplysning om at bobilen har vært kondemnert er i seg selv tilstrekkelig for å anse kontraktsbruddet som vesentlig. Opplysning om tidligere kondemnering vil utvilsomt få en sterkt redusert markedsverdi. Det er en vesentlig forskjell å opplyse at bobilen har blitt dultet borti bakfra, og at bobilen har hatt en skade som har medført kondemnering.
Kjøperen hadde solgt bobilen videre med tap og fikk erstatning for tapet han hadde lidt som følge av mangelen. Utvalget fastsatte erstatningsbeløpet skjønnsmessig til differansen mellom kjøpesummen og det bobilen var blitt videresolgt for, med fradrag for bilens alder og kjørelengde.
Av advokat Randi Munkeby
